Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvilke nye tiltak vil statsråden iverksette for å løse problemene med legemiddelmangel?

Begrunnelse

Mangel på legemidler kan få store konsekvenser for mennesker som ikke får medisinene de har behov for. For eksempel er det tidvis mangel på ADHD-medisiner, allergimedisiner og østrogenpreparater som mange bruker i forbindelse med overgangsalderen. Flere har sterke behov for disse medisinene for å fungere i hverdagen. Konsekvensen av mangel på medisiner vil være svekket livskvalitet, og mange kan ikke arbeide som normalt. Det går både ut over den enkelte og samfunnet. Undertegnede viser til artikkel i Adresseavisen 19. juni 2024 som særlig omhandler mangel på østrogenplasteret Estradot. Det er eksempler på personer som går uten medisinen de skal ha i mange måneder. Dette er en alvorlig situasjon som må tas tak i. Stortinget har nylig vedtatt lov som sikrer hjemmel til rasjonering av legemidler. Dette vil kunne bidra til å løse noen problemer, men det løser ikke alle problemer. Undertegnede ber om en oversikt over hvilke tiltak statsråden vil iverksette, ut over dem som allerede er igangsatt og ut over adgang til rasjonering.

Svar

Jan Christian Vestre: Legemiddelmangel er et globalt problem, og årsakene ligger som regel utenfor Norges grenser. Det er vanskelig for norske myndigheter alene å påvirke strukturelle forhold og redusere risikoen for legemiddelmangel. Særlig samarbeidet vårt med EU er viktig for å ta tak i de globale avhengighetene og sårbarhetene i verdikjedene.
Tiltak for å ivareta tilgangen til legemidler må hvile på en balanse mellom nasjonale og internasjonale tiltak. Regjeringen har besluttet at Norge skal delta i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som mulig som EUs medlemsland.
Norge er på grunn av EØS-avtalen en integrert del av legemiddelsamarbeidet i EU. Det er etablert betydelige systemer for arbeid med legemiddelmangel, i tillegg til nytt regelverk. Forslag til revidert legemiddelregelverk som Kommisjonen fremmet i april 2023 og som nå ligger i Rådet og Parlamentet, tar i stor grad tak i utfordringene med legemiddelmangel.
Forsyningssikkerhet er en integrert del og et grunnleggende element i den helhetlige forvaltningen av legemiddelfeltet. En robust og effektiv organisering knyttet til forsyningssikkerhet er derfor av stor betydning. Regjeringen har gjennom etableringen av Direktoratet for medisinske produkter, tydeliggjort ansvaret for forsyningssikkerhet for legemiddelfeltet. Direktoratet bruker fleksibiliteten som ligger i regelverket godt. For at vi skal lykkes enda bedre, må direktoratet har tilgang til nødvendige virkemidler og vi har derfor også styrket bruken av forhandlinger og innkjøp.
Stortinget har nettopp vedtatt endringer i legemiddelloven og apotekloven slik at Direktoratet for medisinske produkter kan innføre rasjonering i salg og utlevering av legemidler i apotek og fra grossist. I tillegg kan direktoratet innføre forbud mot parallelleksport. Lovendringene gir også direktoratet innsyn i lagerstatus hos grossistene slik at vi har et nasjonalt bilde av tilgangen til enkeltlegemidler. Disse reglene vil bidra til å styrke legemiddelberedskapen og sikre at de legemidlene som finnes i landet fordeles så rettferdig som mulig.
Det ble etablert betydelig beredskapslagre av legemidler under pandemien. Disse er videreført og skal videreutvikles. Beredskapslagre er viktig for å understøtte forsynings-sikkerheten, særlig i den innledende fasen av en helsekrise. Likevel er det ikke tilstrekkelig mtp. en langvarig krise. Internasjonalt samarbeid er derfor avgjørende for norsk forsyningssikkerhet.
Egenarten ved disse produktene, markedene og verdikjedene innebærer at utvikling og produksjon er svært komplekst. Pfizers opprinnelige vaksine mot covid-19 besto eksempelvis av 280 innsatsfaktorer fra leverandører i 19 land. Videre finnes det omtrent 3 000 godkjente virkestoffer til legemidler i verden, og antallet øker.
Jeg og den daværende helse- og omsorgsministeren la 23. august 2023 fram et Veikart for helsenæringen. Veikartets punkter om nasjonal strategisk satsing på legemiddelproduksjon og utredning av katapultsenter for helsenæringen, vil kunne stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon. Tiltakene bidrar således til oppfyllelse av Hurdalsplattformpunktene om etablering av et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler, samt om etablering av et nasjonalt farmasiselskap.
Helsenæringen blir også den fjerde nasjonale eksportfremmesatsingen under «Hele Norge eksporterer». Dette må ses i sammenheng med Veikartet for helsenæringen.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar