Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2506 (2023-2024)
Innlevert: 05.08.2024
Sendt: 06.08.2024
Besvart: 12.08.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Hvilke konkrete grep vil regjeringen og Nav ta for å korte ned ventetiden for å få utbetalt lønn og feriepenger gjennom lønnsgarantiordningen?

Begrunnelse

Jeg viser til NRK Rogalands artikkel den 4. august, "Hadde ikke råd til mat da bedriften gikk konkurs: Mener Nav-systemet svikter". Saken belyser en viktig problemstilling, om den lange saksbehandlingstiden for å få penger lønn og feriepenger utbetalt fra lønnsgarantiordningen.
Når folk mister jobben som følge av konkurs er det viktig at inntektssikringen raskest mulig trer inn, slik at folk kan forsørge seg og sin familie. I saken opplyses det imidlertid at prosessen kan ta mellom 2 til 18 måneder. Jeg er også kjent med tilfeller der det har tatt betydelig lengre tid.
Regjeringen sier i saken at de "følger utviklingen". Jeg ønsker å få klarhet i hvilke konkrete grep som planlegges av regjeringen og Nav, for å reelt kutte saksbehandlingstiden innen lønnsgarantiordningen.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg har stor forståelse for at lang saksbehandlingstid kan være krevende for dem det gjelder. Arbeids- og velferdsetaten behandler mange søknader om ulike ytelser, og etaten må derfor prioritere sine ressurser på en hensiktsmessig måte. Førsteprioritet i saksbehandlingen er at ingen står uten ytelse til livsopphold.
De som søker om lønnsgaranti fordi arbeidsgiveren har gått konkurs, kan også ha rett på dagpenger. I tillegg kan de få forskudd på lønnsgarantimidler i form av dagpenger i inntil én måned. Forskuddet blir utbetalt som dagpenger, og man kan søke om det samtidig som man søker om dagpenger. Det skal være lav terskel for å søke om dagpenger eller få utbetalt forskudd mens man venter på svar på søknaden.
Det er viktig at Arbeids- og velferdsetaten fatter riktige vedtak, slik at den enkelte får utbetalt det man har krav på. Etaten må vurdere hva som er riktig i hvert enkelt tilfelle. Et konkursbo kan omfatte opptil flere hundre arbeidstakere, noe som betyr at den enkelte lønnsgarantisak kan omfatte et tilsvarende antall søkere og hvor hver søker kan ha fremsatt mange ulike krav om lønnsgarantidekning.
Om lag 80 % av søknadene om lønnsgaranti blir behandlet innen to måneder. Mer kompliserte krav kan ta inntil 15 måneder. Eksempler på situasjoner som gjør en sak mer komplisert å behandle, er at det foreligger motstridende dokumentasjon, manglende eller uklare arbeidsavtaler, uoversiktlige ansettelses- og lønnsforhold i bedriften, uenigheter om faktiske forhold m.m.
Dersom Arbeids- og velferdsetaten mangler opplysninger eller dokumenter i saken, kan det ta enda lengre tid. I slike tilfeller må etaten innhente flere opplysninger fra relevante kilder, som bostyrer, søkeren, Skatteetaten mv. For å sikre at etaten mottar opplysninger med tilstrekkelig kvalitet, holder de kurs i lønnsgarantiregelverket for bostyrere. Det sendes også skriftlig informasjon flere ganger i året for å oppdatere bostyrerne.
Vi må hele tiden se på hvordan vi utvikler og gjør ordningene våre bedre. For å redusere saksbehandlingstiden i lønnsgarantisakene, har Arbeids- og velferdsetaten iverksatt flere tiltak, blant annet skal de rekruttere flere saksbehandlere. Dette vil selvfølgelig kunne ta noe tid, men jeg legger til grunn at det kan bidra til en raskere saksbehandling.