Spørsmål

Aleksander Øren Heen (Sp): I totalkalkylen for jordbruket vert det nytta saldoavskriving og ikkje lineære avskrivingar. Det medfører lange avskrivingstider, og det skil seg frå metodikken ein nyttar i driftsgranskingane.
Kan statsråden svare på korleis ei endring til lineære avskrivingar i totalkalkylen vil slå ut i talgrunnlaget?

Begrunnelse

Svar

Geir Pollestad: Dette er primært et faglig spørsmål som er Budsjettnemnda for jordbruket sitt ansvar.
Avskrivningene i totalkalkylen søker å gjenspeile reduksjon i verdien av fast realkapital over tid på grunn av slitasje, skade og foreldelse. Lineære avskrivninger og saldoavskrivninger er ulike tilnærminger til å verdsette det faktiske verditapet. Ved saldoavskrivninger tas en større del av avskrivningene tidlig i brukstiden.
Valg av avskrivningsmetode har liten betydning for resultatet i et sektorregnskap. Hvordan en endring vil slå ut i tallgrunnlaget avhenger av valg av levetider, avskrivningssatser og rente. Ved variasjoner over tid i prisvekst og investeringsvolumer kan ulike avskrivningsmønstre slå noe ulikt ut i enkeltår.
Arbeidet med endring i Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter fulgte opp NOU 2022: 14, som anbefalte å føre regnskapet etter vanlige regnskapsprinsipper, for gjenkjennelighet i næringen. Det er mange regnskapstekniske forhold som kan ha en viss betydning for resultatet i tallgrunnlaget til jordbruksoppgjøret. Disse er Budsjettnemndas ansvar.