Spørsmål

Grunde Almeland (V): Vil statsråden prioritere å følge opp anbefalingene fra ekspertgruppen om barn i fattige familier, og i så fall hvilke anbefalinger vil prioriteres?

Begrunnelse

Ekspertgruppen om barn i fattige familier kom med en rekke anbefalinger til hvordan man kan redusere antallet barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt. Selv etter nye tall fra SSB 5. februar 2025, så er det omtrent 10 pst. av barna vokser opp i en fattig familie. Det betyr at mer enn hvert tiende barn – eller i gjennomsnitt to til tre elever i hvert klasserom – vokser opp i en familie med dårlig råd.
I 2023 mottok statsrådens forgjenger en rekke anbefalinger fra regjeringens eget ekspertutvalg for barn i fattige familier. Anbefalingene fra ekspertene var tydelige. Vi kan redusere antallet barn i fattige familier i Norge ved å gjøre noen helt enkle og konkrete grep: øke barnetrygden betydelig og skattlegge den. Andre ting ekspertgruppen foreslo, var en mer forutsigbar bostøtte, løpende barnehageopptak og flere områdesatsinger – for å nevne noe.
Siden 2023 har regjeringen ikke prioritert å følge opp ekspertgruppens anbefalinger. I Stortinget har rapporten vært oppe til debatt flere ganger, men tidligere statsråd har svart at de jobber med den, uten at det har vist seg i konkrete tiltak.
Venstre har en rekke ganger foreslått å følge opp anbefalingene, men er blitt stemt ned av blant annet regjeringspartiene.
Når vi fortsatt ser at 96 200 barn vokser opp i fattigdom, er det på tide å ta ekspertgruppens rapport opp fra skuffen.

Svar

Lene Vågslid: Regjeringen er opptatt av å redusere familiefattigdom og legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge, uavhengig av familiebakgrunn. Derfor vil vi i løpet av våren legge frem en egen stortingsmelding om sosial utjevning og sosial mobilitet blant barn og unge. Fem departementer samarbeider om meldingen: Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.
Ekspertgruppen om barn i fattige familier (Rege-gruppen) er tydelig på at barnetrygd og barnehage er viktig for barnefamilier med lave inntekter. SSB anslår at økningene i barnetrygden i perioden 2019-2023 har bidratt til å redusere andelen barn i vedvarende lavinntekt med 0,6 prosentpoeng. I denne regjeringsperioden er barnetrygden økt med en helårseffekt på til sammen 10,5 milliarder kroner. Satsen for barn under og over 6 år er jevnet ut, gjennom økt barnetrygd for de eldste barna. Dette er i tråd med Rege-gruppens anbefalinger og gir barnetrygden samme realverdi som ytelsen hadde i 1996. Når det gjelder forslaget fra ekspertgruppen om å skattlegge barnetrygden, har Regjeringen besluttet å beholde barnetrygden som en skattefri ytelse.
Rege-gruppen viser til at det er godt dokumentert at barn i lavinntektsfamilier kan ha stor nytte av å gå i barnehage med god kvalitet, samtidig som barnehagedeltakelsen blant barn i lavinntektsfamilier er lavere sammenlignet med høyere inntekter. Barnetilsyns-undersøkelsen fra 2023 viser betydelig økning i bruk av barnehage blant barn i lavinntektsfamilier fra forrige barnetilsynsundersøkelse i 2016.
Regjeringen er opptatt av at barnehagen skal være tilgjengelig for alle barnefamilier. Derfor har vi redusert maksprisen for barnehagedeltagelse fra 3 315 kroner i 2022 til 2 000 kroner per måned i 2025. I sentralitetssone 5 og 6, utenom tiltakssonen, er maksprisen 1 500 kroner per måned, mens i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark er barnehagen gratis. Det er også innført gratis barnehage for det tredje barnet når barna i familien går i barnehagen samtidig. Dagens moderasjonsordninger med redusert foreldrebetaling i barnehagen for lavinntektsfamilier er videreført.
Rege-gruppen har foreslått å gradvis gi alle barn rett til, og automatisk tilbud om, barnehageplass i løpet av måneden de fyller ett år og starte med barn født i desember. I dag har barn som fyller ett år i september, oktober og november rett på barnehageplass i løpet av måneden de fyller ett år. Mange kommuner har i dag fleksible opptaksløsninger slik at mange barn begynner i barnehage før retten til barnehageplass inntrer. En utvidelse av retten til barnehageplass vil likevel kreve nye barnehageplasser, samtidig som det er en presset bemanningssituasjonen i barnehagesektoren. Flere kommuner melder om stor mangel på barnehagelærere. Regjeringen mener det i en slik situasjon er riktig å prioritere tiltak som bidrar til økt kvalitet i barnehagene. Derfor er det i 2025 satt av til sammen 800 mill. kroner til styrket bemanning i barnehagene. Vi har også opprettet en øremerket tilskuddsordning til økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder.
I tillegg til å satse på barnetrygd og barnehage, følger regjeringen opp flere andre anbefalinger fra ekspertgruppen. I 2024 ble områdesatsingene styrket med 40 mill. kroner og utvidet til syv nye levekårsutsatte områder. I Meld. St. 13 (2023-2024) Bustadsmeldinga har vi varslet at Regjeringen vil vurdere tiltak for å gjøre bostøtten mer forutsigbar, særlig for barnefamilier. I 2025 er det igangsatt en evaluering av Tilskudd til inkludering av barn og unge, som sammen med Rege-gruppens anbefalinger skal benyttes til å vurdere alternative finansieringsmodeller. I den kommende stortingsmeldingen om sosial utjevning og mobilitet blant barn og unge vil vi redegjøre nærmere for regjeringens vurderinger av Rege-gruppens anbefalinger.