Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1243 (2024-2025) Innlevert: 17.02.2025 Sendt: 17.02.2025 Besvart: 24.02.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Une Bastholm (MDG): NRK meldte 13.2 at ulvene i Norges eldste ulverevir Rotnareviret er forsvunnet. Ulovlig avlivning er den vanligste årsaken til at flokker forsvinner helt. Flokken levde inne i ulvesonen som utgjør kun fem prosent av Norge og er det eneste området der ulven får lov til å etablere seg. Ulvebestanden er svært liten og sterkt preget av innavl. Det trengs åpenbart tiltak som gjør ulvebestanden mer robust og mindre sårbar for innavl og ulovlig jakt. Vil regjeringen ta initiativ til tiltak som gjør ulvebestanden mer robust?
Andreas Bjelland Eriksen: Som representanten skriver, er den sørskandinaviske ulvebestanden liten. Den norske delen av bestanden er klassifisert som kritisk truet, jf. Norsk rødliste for arter 2021. Forskning og erfaring viser dessverre at bestanden både er utsatt for ulovlig avliving og har en høy innavlsgrad. Ulovlig avliving vanskeliggjør ivaretakelse og forvaltning av ulv. Det har også andre negative virkninger, blant annet ved at hensyn til dyrevelferden ikke blir ivaretatt. Jeg tar sterk avstand fra ulovlig avliving, og det er viktig med videre arbeid for å hindre denne kriminaliteten. Dette vil både gjelde holdningsskapende arbeid, informasjonsarbeid, tilsynsaktivitet og lignende. Jeg er godt kjent med den alvorlige genetiske situasjonen til den sørskandinaviske ulvebestanden. Ulvene i bestanden er etterkommere av et fåtall individer, og innavlsgraden i bestanden er i gjennomsnitt omtrent på nivå med det ville vært for avkom til et søskenpar. Det er viktig at forvaltningen tilrettelegger for at innavlsgraden reduseres, og dette gjøres ved at man i så stor grad som mulig ivaretar genetisk verdifulle individer. Det betyr at man, så langt det går, forsøker å skjerme innvandrede individer fra Finland/Russland og deres avkom fra felling. Et eksempel på at dette har lykkes, er den genetisk verdifulle hannen som over flere år har vært etablert i Settenreviret. Samtidig fører denne regjeringen en restriktiv forvaltning av rovvilt, inkludert ulv. Forvaltningen bygger blant annet på rovviltforlikene fra 2004 og 2011, flertallsvedtak om ulv i 2016, nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjoner. Regjeringen legger blant annet stor vekt på at rovviltbestandene skal ligge så nært bestandsmålene som er fastsatt av Stortinget som mulig. Med dette som utgangspunkt har regjeringen åpnet for lisensfelling av ulv både innenfor og utenfor ulvesona årlig siden vi tiltrådte. Den norske delbestanden av ulv er redusert de senere årene. Samtidig vil jeg understreke at jeg mener denne reduksjonen har skjedd innenfor handlingsrommet vi har hatt og i tråd med regelverket og internasjonale konvensjoner. Når det gjelder Rotnareviret, var det registrert åtte ulv i reviret i fjor vinter, og disse er ikke gjenfunnet hverken i reviret eller andre deler av Skandinavia så langt denne vinteren. Årsaken til at ulveflokken eventuelt er borte vet vi ikke, men basert på forskning og tidligere erfaringer fra slike forsvinninger kan ikke ulovlig avliving utelukkes.