Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til energiministeren

Dokument nr. 15:1328 (2024-2025)
Innlevert: 21.02.2025
Sendt: 21.02.2025
Besvart: 28.02.2025 av energiminister Terje Aasland

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Vista Analyse (2022) sin analyse viser en kortsiktig priselastisitet for strøm på 0,15 for husholdninger og næringsliv, en langsiktig priselastisitet for strøm på 0,6 for husholdninger og en langsiktig priselastisitet for strøm på 0,8 for næringslivet.
Bruker Energidepartementet disse priselastisitetene i sine egne analyser eller bruker departementer andre priselastisiteter?

Begrunnelse

Vista Analyse og DNV utarbeidet på oppdrag fra Olje- og Energidepartementet rapporten «Virkninger av høye strømpriser på norsk økonomi» i 2022. I denne rapporten undersøker analyseselskapene blant annet priselastisitet for strøm på kort og lang sikt for husholdninger og næringslivet.
Elastisitet er et mål på hvordan forbruket reagerer på en prisøkning. Analyseselskapene har gjennomgått nyere norsk og internasjonal litteratur om kraftpriselastisiteter. Hovedfokuset har vært på kortsiktige og langsiktige elastisiteter som er relevante for energibalansen.
Kort sikt i denne sammenheng er opptil ett år, mens lang sikt er lenger enn ett år, kanskje så lenge som 5-10 år.
Basert på litteraturgjennomgangen er Vista Analyse og DNV sitt beste anslag en elastisitet på 0,15 på kort sikt (opp til ett år), både for husholdninger og næringslivet. Dette betyr at kraftforbruket reduseres med 0,15 prosent når prisen øker med 1 prosent. På lang sikt anbefaler Vista Analyse og DNV en priselastisitet på 0,6 for husholdninger og 0,8 for næringsliv.
Dette er høyere anslag enn for mange andre land. Mye tyder imidlertid på at utstrakt bruk av elektrisitet i oppvarmingen i Norge bidrar til høyere fleksibilitet og til høyere prisfølsomhet.
Det tilsier også at det er større fleksibilitet om vinteren enn om sommeren, når mye av forbruket går til elspesifikt utstyr. Om vinteren kan man redusere innetemperaturen et par grader, stenge av rom man ikke bruker, eller skru av oppvarmingen i innkjørselen eller på trappa. Mange har alter-native oppvarmingskilder og kan fyre med ved. På litt lengre sikt kan man installere en varme-pumpe som bruker mindre strøm for å gi samme innetemperatur.
Jeg har en forventning om at Energidepartementet kan gi en faglig vurdering av Vista Analyse og DNV sitt beste anslag på kortsiktig og langsiktig elastisitet, fordi Energidepartementet er bestiller av rapporten.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Husholdningene er en forbrukergruppe som er antatt å ha begrenset prisfleksibilitet på kort sikt. Hvor mange husholdninger som vil velge Norgespris, og hvor stor effekt en fastprisordning vil ha på forbruket sammenlignet med dagens strømstønadsordning eller andre tiltak, er usikkert. Det samme gjelder utviklingen i strømprisene fremover. Dermed vil også relevansen av priselastisitetsanslagene avhenge av konteksten.
Anslag for hvor sensitive husholdningene er for prisendringer varierer i ulike analyser. Vista Analyse (2022) er blant de med de høyeste elastisitetsanslagene. Slike anslag er svært avhengige av valg av metode og forutsetninger, og små forskjeller kan gi store utslag.
Det er lite hensiktsmessig å benytte priselastisiteter basert på internasjonale studier når man analyserer elektrisitetsforbruk i norske husholdninger. For eksempel bruker en vanlig norsk husholdning rundt tre ganger så mye strøm som en dansk husholdning. Dette skyldes kaldere klima, men også at vi i Norge hovedsakelig bruker elektrisitet til oppvarming. I mange andre land er det både lavere behov for oppvarming og det blir ofte benyttet fossile energikilder som gass.
Norske husholdninger er ikke en homogen forbrukergruppe når det kommer til strømforbruk og muligheten til å tilpasse seg prisendringer. Enkelte husholdninger har større evne og vilje til å tilpasse seg løpende priser enn andre, særlig gjelder det de som har investert i automatiserte løsninger. Disse husholdningene kan automatisk flytte deler av strømforbruket til timer innenfor en viss tidsperiode med lavest strømpriser. Dette kan gi lavere strømutgifter uten at det krever en ekstra innsats i hverdagen. Et eksempel på en slik løsning er smartladere for elbil.
Det er viktig for regjeringen å videreføre dagens strømstønadsordning, slik at husholdninger kan velge mellom enten en forutsigbar og fast Norgespris på 40 øre/kWh, eller dagens strømstønadsordning med forutsigbar økonomisk støtte på 90 prosent av spotprisen i timer den overstiger 75 øre/kWh og fortsatt spotpris når prisen er lavere enn 40 øre/kWh. På denne måten legger vi til rette for at husholdninger kan velge den ordningen som passer best til sitt individuelle forbruk og behov.