Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Nye tjenestesteder, bemanning og kriminelle nettverk er tilført nye midler oppå eksisterende drift. Politiet i Innlandet må kutte 86 mill. kr og en del årsverk, og i tillegg vurderes sammenslåing av de tre geografiske distriktsenhetene.
Hvordan forklarer statsråden dette kuttet, og vil hun stoppe sentralisering av GDE-ledelse og ev. andre politifunksjoner?

Begrunnelse

Senterpartiet har lagt til grunn at aktiv tjeneste og førstelinja skal styrkes gjennom store budsjettøkninger for å sikre mer tilstedeværende politi og økt etterforskningskapasitet. Å slå sammen GDE-er frykter jeg vil svekke prioriteringen av hvert enkelt polititjenestested, og at færre ledere for politiet i førstelinja vil gjøre det enda mer krevende å sikre at økte bevilgninger i Stortinget faktisk går til aktivt politi.

Svar

Astri Aas-Hansen: Politiets budsjett har vært prioritert i denne regjeringsperioden. Driftsbudsjettet er nominelt styrket med 5,4 milliarder kroner siden vi tiltrådte i 2021.
Det er Politidirektoratet som har ansvaret for å fordele midler mellom politidistrikter og andre enheter i tråd med føringene som er gitt av Stortinget og departementet. I følge Politidirektoratet er budsjettet til Innlandet politidistrikt økt med om lag 100 millioner kroner i 2025 sammenliknet med 2024. Økningen inkluderer ikke kompensasjon for lønnsoppgjør 2024 som fordeles i etterkant pga. forsinket lønnsoppgjør i 2024. Politimesteren i hvert distrikt har ansvar for å fordele midler innenfor politidistriktets budsjett, og prioriterer etter lokale forhold og behov. Politiet har i tillegg myndighet til å fastsette innretning av de geografiske driftsenhetene. Jeg har tillit til at politimestrene gjør de prioriteringene som er riktige for sitt distrikt, både hva gjelder fordeling av budsjettmidler og organiseringen generelt.