Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1834 (2024-2025)
Innlevert: 03.04.2025
Sendt: 03.04.2025
Besvart: 09.04.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Vil statsråden be Statsforvalteren i Vestfold og Telemark endre sin praksis og vektlegging i plansaker slik at mer av den verdifulle matjorda bevares av hensyn til matforsyning?

Begrunnelse

Holmestrand næringspark er planlagt i et natur- og boligområde som ligger i både Tønsberg og Holmestrand. Naturområdet har store verdier som matjord, sårbare naturtyper, og huser et privat museum med blant annet Holmestrands eldste bevarte bygning. Store deler av skogen er av høy bonitet som bidrar til mer lagring av karbondioksid, og viktig i et klimaperspektiv. Det planlagte næringsområdet ødelegger også god korndyrkingsmatjord.
Statsforvalteren i Vestfold fremmet to innsigelser til planforslaget med begrunnelse i at forslaget er i vesentlig konflikt med naturverdier av nasjonal interesse. Nærmere bestemt dreier det seg om hensyn til hul eik, og forekomster av lågurtedellauvskog, som er registrert som truet i Norsk rødliste for naturtyper. Innsigelsen ble foreslått løst ved at området for planen reduseres.
Fremfor å vedta bygging i et mindre område, slik administrasjonen foreslo på bakgrunn av innsigelsene, vedtok et politisk flertall i Tønsberg å sende saken til mekling hos Statsforvalteren i håp om at hele planområdet likevel kunne benyttes.
Regjeringen har økt ambisjonene for selvforsyning og for vern av matjord. Det krever at norske kommuner i mindre grad omdisponerer dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk i sin arealplanlegging. Planområdet for Holmestrand næringspark innbefatter 31 dekar med dyrket mark der det produseres mathvete. Bit for bit-nedbygging av matjord i Norge svekker norsk selvforsyning og matsikkerhet. Regjeringen peker selv på viktigheten av økt selvforsyning i sin totalberedskapsmelding.
Resultatet av meklingen hos Statsforvalteren foreligger og Statsforvalteren stod ikke fast på at de kartlagte naturtypene skulle hensyntas. Deler av innsigelsen ble trukket fordi den hule eika har blitt hugget ned mens planprosessen pågikk.
Sivilombudet har uttalt seg i en annen sak fra Larvik, hvor Statsforvalteren har fått kritikk for utilstrekkelig utredning og vurdering av naturmangfoldsloven. Denne saken forsterker bekymringen om at Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ser ut til å nedprioritere natur- og miljøhensyn. 24.1.2025 (2024/1708)
Dermed er denne saken enda et av mange eksempler på at hensynet til naturverdier og matjord ikke vektlegges.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: De foreløpige tallene fra alle landets kommuner viser at omdisponeringen av dyrka jord i 2024 var på 2 651 dekar for hele Norge. Det er det laveste nivået på over femti år. Samtidig er vi fortsatt over det nasjonale jordvernmålet til regjeringen om at den årlige omdisponeringen av dyrka jord skal være redusert til 2 000 dekar innen 2030.
Statsforvalterne har flere roller i kommunale planprosesser. De er fagmyndighet på flere områder, og kan fremme innsigelse til planforslag som kommer i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser. Statsforvalterne skal også samordne statlige innsigelser på oppdrag av Kommunal- og distriktsdepartementet, og mekle i saker der kommunen og innsigelsesmyndigheten ikke kommer til enighet.
Klima- og miljødepartementet har gitt føringer for statsforvalternes innsigelsespraksis på miljøområdet i rundskriv T-2/16 «Nasjonale og vesentlig regionale interesser på miljøområdet». Tilsvarende har Landbruks- og matdepartementet gitt føringer i et nytt rundskriv M-1/2025 «Nasjonale og vesentlege regionale interesser innanfor jordvern – klargjering av motsegnspraksisen». Rundskrivene vektlegger at vesentlig samfunnsnytte skal tillegges vekt i vurderingen av om det skal fremmes innsigelse eller ikke.
De konkrete vurderingene av om det skal fremmes innsigelse til et planforslag, og om innsigelsene skal trekkes i mekling, ligger innenfor statsforvalternes ansvarsområde. Sikkerhetsmekanismen for ordningen ligger i at fagdepartementene kan be Kommunal- og distriktsdepartementet omgjøre planer som strider mot nasjonale interesser eller regional plan. Denne mekanismen er svært lite brukt.
Kommunal- og distriktsdepartementet behandler innsigelser som ikke blir løst gjennom dialog eller etter mekling hos statsforvalteren. Jeg vurderer at innsigelsesordningen fungerer godt, men statsforvalterne har likevel fått føringer om å legge enda større vekt på tidlig dialog i planprosessene slik at nasjonale og viktige regionale interesser blir ivaretatt.