Birgit Oline Kjerstad (SV): Hvilke vurderinger har regjeringen gjort angående Instruks AI - 3/2024 (om praksisendring etter Norges annerkjennelse av Palestina) opp mot den folkerettslige definisjonen av statsløshet i artikkel 1(1) i FN konvensjonen om statsløses stilling av 1954 – og da særlig i lys av at Palestina mangler en statsborgerlov?
Begrunnelse
Etter at Norge anerkjente Palestina har regjeringen instruert Utlendingsdirektoratet om ny praksis knyttet til behandlingen av søknader fra palestinere (Instruks AI - 3/2024 Avklaring av praksis etter Norges anerkjennelse av Palestina). Instruksen fastsetter at søkere som er borgere av Palestina ikke lenger skal anses som statsløse søkere ved behandling av søknader etter statsborgerloven.
Dette innebærer bl.a. et lengre botidskrav for erverv av norsk statsborgerskap, samt at palestinere født i Norge ikke lenger har krav på norsk statsborgerskap slik de hadde etter tidligere instruks G-08/2016.
Norges annerkjennelse har ikke endret den faktiske rettslige stillingen til palestinere i Palestina, og slik vi ser det fører ikke Norges annerkjennelse av Palestina til at palestineres rettslige stilling etter internasjonal rett endrer seg.
En statsløs person defineres i artikkel 1(1) i FN konvensjonen om statsløses stilling av 1954 som «a person who is not considered as a national by any State under the operation of its law». Utover spørsmålet om Palestina objektivt (etter folkeretten) kan anses som en stat er det avgjørende om, og i så fall hvordan og med hvilken rettskraft, Palestina definerer hvem som er statsborger av Palestina. I lys av statsløshetsdefinisjonen ovenfor står Palestina i en særstilling ettersom Palestina mangler en statsborgerlov. Tidligere forsøk på å vedta en statsborgerlov har mislyktes.