Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2187 (2024-2025)
Innlevert: 13.05.2025
Sendt: 14.05.2025
Besvart: 19.05.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Hva er status for behandlingen av utredningen far 2023 om lovregulering av erstatning for menneskerettighetskrenkelser, og når vil statsråden legge frem et forslag om lovregulering av adgangen til å få erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk tap ved krenkelser?

Begrunnelse

I 2022 ga Justis- og beredskapsdepartementet Kjetil M. Larsen i oppdrag å utrede eventuell lovregulering av erstatning for menneskerettighetskrenkelser. Utredningen ble levert til departementet i 2023.

I utredningen konkluderes det med at det er behov i norsk rett for en lovregulering av adgangen til å få erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK og SP. Eksisterende erstatningsgrunnlag strekker ikke til, verken hver for seg eller samlet, for å tilfredsstille kravene til effektive rettsmidler i EMK artikkel 13 og SP artikkel 2 nr. 3. I utredningen presenteres det også flere mulige forslag til regulering.

Etter at utredningen ble levert til departementet ble den sendt på høring, og høringsfristen gikk ut 24. juni 2024. Enn så lenge kan vi ikke se at utredningen har blitt fulgt opp noe ytterligere.



Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Professor Kjetil Mujezinovic Larsen avga 1. august 2023 en enpersonsutredning til Justis- og beredskapsdepartementet om norsk lovregulering av adgangen til å kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser, hvor han konkluderte med at det er behov for lovregulering av adgangen til å få erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap ved krenkelser av den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. En viktig del av begrunnelsen var at det på det tidspunktet etter utrederens syn var en rettslig usikkerhet om grunnlaget for å tilkjenne erstatning, blant annet på bakgrunn av sprikende rettspraksis og manglende avklaring fra Høyesterett. Utredningen var på høring våren 2024, og videre oppfølging av den er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet.
Siden utredningen ble levert og sendt på høring, har det imidlertid kommet flere nye rettsavgjørelser som har betydning for saken. I to dommer avsagt 26. juni 2024 tok Høyesterett stilling til spørsmålet om erstatning for ikke-økonomisk tap ved brudd på EMK artikkel 3 og 8, se HR-2024-1169-A og HR-2024-1170-A. I begge avgjørelser fastslo Høyesterett at det er grunnlag i norsk rett for å tilkjenne erstatning for ikke-økonomisk tap for krenkelser av rettigheter utledet fra EMK.
Høyesterettsavgjørelsene er omtalt i Den europeiske menneskerettsdomstolens (EMDs) avgjørelse 15. oktober 2024 Haugen mot Norge (sak nr. 59476/21) i blant annet avsnitt 116:
«The Court is well aware that the Norwegian Supreme Court very recently clarified the issue, awarding in two cases non-pecuniary damage for violations of the Convention with reference to its Article 13 […]. In doing so, the Supreme Court confirmed that there had been no statutory provision under Norwegian law granting such compensation […]. It further made clear, with reference to the Human Rights Act, that to the extent that there was a duty under the Convention to award non-pecuniary damage to the victims of a violation of their Convention rights, their claim should be accommodated by Norwegian law, without any further legislation in principle being needed. The Court notes this important step taken by the Supreme Court, as one that – due to the Supreme Court’s role as a court of precedents – appears to eliminate in practice the aforementioned void in Norwegian law.» I tråd med Høyesteretts og EMDs vurderinger legger jeg til grunn at det er en adgang i norsk rett til å kreve erstatning for krenkelser av EMK, som oppfyller kravene til et effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13. I vurderingen av hvorvidt lovregulering er hensiktsmessig, vil også den nyere utviklingen i rettspraksis på feltet bli tatt i betraktning.