Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Barn har rett på hvile og fritid. I NTP er det et mål at flere barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Innlandet fylkeskommune vurderer flere drosjer, bussavganger og endra avganger som følge av skolenedleggelser, til tross for at fylket ikke har oversikt over hvor elever skal gå ennå, fordi anslagsvis 450 elever vil få lenger skoleveg.
Hvordan ser statsråden på at skolenedleggelser gir mer og lenger skoleskyss, mindre hvile og fritid for barn, og blir en økt utgift i Innlandet som samtidig skal endre skoletilbudet vesentlig?

Begrunnelse

Viser til pressemelding fra Innlandet fylkeskommune 12. mai, Nasjonal transportplan (NTP) 2022-20233, samt Barnekonvensjonen.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Økonomisk og juridisk rammestyring er hovedprinsippet for styringen av kommune- og fylkessektoren. Hoveddelen av inntektene til fylkene er midler de kan disponere fritt innenfor rammene av gjeldende lover og regler. Innenfor fylkeskommunens rammer vil det være opp til den folkevalgte ledelsen i fylkestinget og fylkeskommunen selv å prioritere mellom ulike sektorer og formål.
Det er fylkeskommunen som har ansvar for dimensjoneringen av det videregående opplæringstilbudet. Dimensjoneringen av videregående opplæring er en sammensatt vurdering og det er mange hensyn som må balanseres mot hverandre. Utredninger og kostnadsberegninger som fylkeskommunen gjør i sine prioriteringsprosesser i blant annet videregående opplæring er fylkeskommunen selv ansvarlig for.
Jeg har tiltro til at fylkespolitikerne i Innlandet og andre fylkeskommuner gjør hensiktsmessige vurderinger i dette arbeidet i sitt fylke innenfor de rammene og det ansvaret de har. Jeg legger til grunn og forventer at fylkeskommunene oppfyller rettigheter og plikter etter opplæringsloven innenfor den skolestrukturen de har vedtatt.
Regjeringen tar den krevende økonomiske situasjonen i kommunesektoren på alvor. Det ble gitt tilleggsbevilgninger til sektoren på 5 mrd. kroner både i 2024 og 2025. Samlet sett gir budsjettet for 2025 en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på rundt 13 mrd. kroner. For 2026 legger regjeringen opp til en vekst i størrelsesorden 4,2-4,9 mrd. slik at kommunesektoren får handlingsrom utover merutgifter til demografi på 1,3-2,0 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at handlingsrommet fordeles med 85 prosent på kommunene og 15 prosent på fylkeskommunene.