Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2247 (2024-2025)
Innlevert: 19.05.2025
Sendt: 20.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Vil normeringsfaktoren i tallgrunnlaget for jordbruket gjelder etter 2027 i form av et krone- eller prosentpåslag, og hvordan vil de to beregningsalternativene, krone eller prosent, påvirke beregningen av inntektsforholdet mellom bønder og andre inntektsgrupper på sektornivå?

Begrunnelse

Regjeringen har en målsetning om at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal tettes innen 2027. Tallgrunnlaget som ligger til grunn for beregning av bønders inntekter og for jordbruksoppgjørene er sentralt for å lykkes med å nå dette målet. Vel så sentralt er utviklingen etter 2027, all den tid målsetningen neppe er ment å være kun for året 2027, men også årene etter.
Derfor slo også Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Innst. 448 S (2023–2024) fast:

«Disse medlemmer viser til statsrådens svar til komiteen, som understreker at målet med opptrappingsplanen er å lukke inntektsforskjellen til andre grupper, og at det ikke er ønskelig at inntektsforskjellene til andre grupper gradvis øker igjen etter 2027, da det vil være i strid med regjeringens mål om økonomisk jamstilling. Disse medlemmer legger til grunn at etter 2027 skal det være lik kronemessig utvikling mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.»

Bes om svar fra statsråden som tydeliggjør om det ligger til grunn fra regjeringen sin side at det etter 2027 skal være lik kronemessig utvikling mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, og hvorvidt normeringsfaktoren skal gjelde som et krone- eller prosentpåslag.

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Samme tematikk er også besvart 19. februar som svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:1174 (2024-2025):

«Bønder er selvstendig næringsdrivende, og har både ansvar for og påvirkning på egen inntekt. Normeringsfaktoren skal ta hensyn til at det er stor variasjon i utnytting av inntektsmulighetene i jordbruket. Det er variasjon i årsresultatet for ganske like bruk. Man kan bidra til å oppfylle landbrukspolitiske mål også uten å maksimere inntekten fra drifta, men målet om å tette inntektsgapet må forutsette rimelig ressursutnyttelse.
I et land som Norge, med variert naturgrunnlag og ulik størrelse på ressursene som ligger til den enkelte gård, er det også både ønskelig og nødvendig at vi har variasjon i driftsformer og omfang. Det er viktig å være klar over at normeringsfaktoren brukes kun på sektornivå. Den påvirker dermed hvor store overføringer det er behov for å nå mål om et inntektsnivå i jordbruksoppgjøret. Normeringsfaktoren påvirker derimot ikke innretning og utbetaling av tilskudd over jordbruksavtalen. Alle typer bruk vil bidra til å oppfylle landbrukspolitiske mål. Tilskuddene over jordbruksavtalen utformes for å bidra til å nå disse målene.
Normeringsfaktoren er altså ikke et påslag på bondens inntekt, slik det hevdes i begrunnelsen for spørsmålet. Normeringsfaktoren må uttrykkes i prosent når hensikten er å ta hensyn til variasjon i økonomisk resultat og den skal brukes over tid, siden en normering i prosent utgjør relativt like mye uavhengig av inflasjonen. En normeringsfaktor på 20 prosent er en forsiktig normering sammenlignet både med opptrappingsperioden fra midt på 1970-tallet og empirien vist til i NOU 2022: 14 (2022–2023).
Med en ambisjon om å tette det gjennomsnittlige inntektsgapet er det kanskje mer grunn til å anta at den reelle variasjonen heller vil øke enn reduseres. I gjennomsnitt de siste 10 årene har 45 prosent av de personlige brukerne hatt mindre enn 10 prosent av inntekten sin fra jordbruk, ifølge SSBs skattestatistikk. Det er ikke gitt at alle driver med mål om høyest mulig overskudd fra jordbruksdrifta, og det vil det heller ikke være med en opptrappingsplan.»