Kari Elisabeth Kaski (SV): Vil normeringsfaktoren i tallgrunnlaget for jordbruket gjelder etter 2027 i form av et krone- eller prosentpåslag, og hvordan vil de to beregningsalternativene, krone eller prosent, påvirke beregningen av inntektsforholdet mellom bønder og andre inntektsgrupper på sektornivå?
Begrunnelse
Regjeringen har en målsetning om at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal tettes innen 2027. Tallgrunnlaget som ligger til grunn for beregning av bønders inntekter og for jordbruksoppgjørene er sentralt for å lykkes med å nå dette målet. Vel så sentralt er utviklingen etter 2027, all den tid målsetningen neppe er ment å være kun for året 2027, men også årene etter.
Derfor slo også Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Innst. 448 S (2023–2024) fast:
«Disse medlemmer viser til statsrådens svar til komiteen, som understreker at målet med opptrappingsplanen er å lukke inntektsforskjellen til andre grupper, og at det ikke er ønskelig at inntektsforskjellene til andre grupper gradvis øker igjen etter 2027, da det vil være i strid med regjeringens mål om økonomisk jamstilling. Disse medlemmer legger til grunn at etter 2027 skal det være lik kronemessig utvikling mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.»
Bes om svar fra statsråden som tydeliggjør om det ligger til grunn fra regjeringen sin side at det etter 2027 skal være lik kronemessig utvikling mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, og hvorvidt normeringsfaktoren skal gjelde som et krone- eller prosentpåslag.