Skriftlig spørsmål fra Hadle Rasmus Bjuland (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2442 (2024-2025)
Innlevert: 06.06.2025
Sendt: 06.06.2025
Besvart: 13.06.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Hadle Rasmus Bjuland (KrF)

Spørsmål

Hadle Rasmus Bjuland (KrF): Hvor langt har Regjeringen kommet i arbeidet med å innføre merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler, og når kan Stortinget forvente en sak om å merke alkohol med helseadvarsler?

Begrunnelse

I 2018 vedtok Stortinget KrFs forslag å be Regjeringen om å «innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring». I 2023 ga Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan en slik merking kan se ut. I desember i fjor fikk Regjeringen tilsendt et notat fra Helsedirektoratet om dette, men enda har det ikke kommet forslag fra Regjeringen om å merke alkohol med helseadvarsler.
Kunnskapen om hvilke skadevirkninger alkohol har på helsen vår er for lav i befolkningen, på tross av at alkohol er medvirkende årsak til over 200 ikke-smittsomme sykdommer. En Ipsos-undersøkelse utført på vegne av Av-og-til i 2022 viste at bare syv prosent kjenner til sammenhengen mellom alkoholkonsum og brystkreft og bare to av ti kjenner til sammenhengen mellom alkoholkonsum og tarmkreft. Det samme viser en forskningsartikkel i BMC Research fra i fjor hvor det kommer frem at under halvparten (48 prosent) av respondentene fra Norge knyttet alkoholkonsum til kreft.i 56 prosent knyttet alkohol til hjertesykdommer, noe som var godt under snittet på 68 prosent blant respondentene fra de 14 landene som deltok i undersøkelsen.
Forskning viser at det ikke finnes en trygg nedre grense for alkoholkonsum, og derfor er det viktig å øke kunnskapen i befolkningen om skadevirkninger knyttet til alkohol. Både ESPAD-tall og Ungdata-undersøkelser viser tegn på at den nedadgående trenden i ungdommers alkoholkonsum siden begynnelsen av 2000-tallet har stoppet opp og at konsumet kan være på vei opp igjen. Samtidig ser vi at de over 65 er gruppen som drikker flest ganger i gjennomsnitt i løpet av et år og drikker mest vin, selv om alkoholbruk blant eldre er forbundet med en rekke risikofaktorer.
Regjeringen har et mål om å redusere alkoholkonsumet i Norge med tjue prosent innen 2030, og skal det målet bli nådd må hele verktøykassen av tiltak brukes, inkludert å merke alkoholemballasje med skadevirkninger.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg støtter representantens syn om at kunnskapen om skadevirkninger av alkohol, f.eks. om sammenhengen med kreft, er for lav. Jeg mener derfor at merking av alkoholholdig drikk kan være et godt virkemiddel for å øke befolkningen kunnskap om alkoholens skadevirkninger. Økt forståelse for at alkohol ikke er en ordinær vare, kan etter mitt syn også øke forståelsen for at alkohol er en vare som det er behov for å regulere særskilt gjennom andre alkoholpolitiske virkemidler.
Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bedt Helsedirektoratet vurdere hvordan en merkeordning om skadevirkninger av alkohol kan se ut, og departementet mottok før jul et forslag fra direktoratet.
Departementet er godt i gang med vurdere å direktoratets forslag og hvordan det ev. kan lov- og forskriftsfestes. Arbeidet er et av flere prioriterte og ressurskrevende regelverksarbeider innen alkoholområdet. Jeg kan derfor ikke gi noen klar tidsplan for arbeidet utover det at saken er under vurdering i departementet, og at et forslag vil måtte følge vanlige prosesser med høring og ev. etterfølgende lovproposisjon til Stortinget.