Begrunnelse

Departementet viser til gjeldsinformasjonsloven § 12 åttende ledd som hjemmel for det foreslåtte forbudet mot samtykkebasert innsyn i gjeldsregisteret. Vurderingen fremstår imidlertid å bygge på en sammenblanding av to ulike situasjoner: 1) utlevering av gjeldsdata til aktører nevnt i loven, og 2) tilfeller der den registrerte selv gir samtykke til at en tredjepart innhenter opplysningene på deres vegne.
Paragraf 12 (8) er en snever hjemmel, ment å regulere utlevering til aktører med direkte tilgang til registeret – typisk finansforetak og kredittopplysningsforetak. Bestemmelsen er ikke utformet for å gi adgang til å begrense forbrukerens rett til å dele egne opplysninger med tredjeparter basert på samtykke.
Låneformidlere er ikke nevnt i gjeldsinformasjonsloven og har ikke direkte tilgang til registeret. Tilgang skjer via forbrukeren selv, som etter GDPR har rett til innsyn i egne personopplysninger, jf. også § 12 bokstav d. Når forbrukeren deler egne data på denne måten, skjer det utenfor gjeldsinformasjonslovens system for utlevering. Dette støttes av forarbeidene, hvor det fremgår at bokstav d kun er tatt inn av «informasjonshensyn» og at det følger av «alminnelige regler om innsynsrett i personopplysningsloven».
Departementet omtaler forbudet som en «presisering» av gjeldende rett, men tiltaket vil i realiteten gripe inn i forbrukerens rett til å disponere egne data – en rett som følger av personvernregelverket, ikke gjeldsinformasjonsloven. Et slikt inngrep er prinsipielt nytt og må, i lys av legalitetsprinsippet, ha klar hjemmel i lov. Det er derfor grunn til å be statsråden redegjøre nærmere for hvordan hjemmelens rekkevidde er vurdert og hvordan skillet mellom samtykkebasert og lovbasert utlevering er ivaretatt.