Skriftlig spørsmål fra Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:2461 (2024-2025)
Innlevert: 06.06.2025
Sendt: 10.06.2025
Besvart: 17.06.2025 av utviklingsminister Åsmund Aukrust

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG)

Spørsmål

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG): Utviklingsministeren har sagt at han deler ambisjonen om at mer bistand skal gå direkte til lokale aktører, og at dette også er god bistand. Men utviklingen går svært sakte.
Hva konkret vil statsråden gjøre i 2025 for å sikre raskere fremdrift og reell flytting av makt og ressurser i sivilsamfunnsbistanden, og hvordan planlegger han å måle og rapportere fremskritt på dette?

Begrunnelse

Mer enn 9 av 10 kroner i norsk sivilsamfunnstøtte går gjennom norske organisasjoner. For tiden går det en debatt i Panorama Nyheter om temaet, basert på et notat fra tankesmien Langsikt om at alt for mye makt og penger blir igjen i Norge. Tankesmien argumenterer for at dette ikke bare er et fordelingsproblem, men et grunnleggende problem for bistandens relevans, effektivitet og legitimitet. Lokalt ledede organisasjoner har ofte bedre innsikt i behovene og dynamikken i lokalsamfunn, og forskning viser at prosjektene deres i mange tilfeller er mer kostnadseffektive, tilpasningsdyktige og bærekraftige. I notatet skriver de også at den politiske konteksten, egeninteresser, organisasjonsstruktur, rigide forvaltningskrav og mangelen på et felles rammeverk og måleverktøy står i veien for lokalt ledet utvikling.
De argumenterer også for at lokale organisasjoner ofte reduseres til gjennomføringspartnere for prosjekter definert av norske aktører, uten reell innflytelse på utforming og styring og at en reell endring krever strukturelle grep, inkludert å flytte makt, midler og tillit til lokale aktører. Dette innebærer å endre finansieringsstrukturer, institusjonelle insentiver og målesystemer for å fremme lokalt eierskap. Per dags dato har ikke UD og Norad noen form for systematisk rapportering på hvor stor andel av bistanden som faktisk går til lokale aktører gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Jeg ville sette pris på statsrådens vurdering av hvordan dette kan gjøres fremover, og gjerne også mål for fremskritt.

Åsmund Aukrust (A)

Svar

Åsmund Aukrust: Mottakerorientering og lokalt eierskap er sentrale målsetninger i norsk utviklingssamarbeid. Det har det vært i flere tiår, men tenkningen har utviklet seg over tid. Dette er faglig utvikling vi bidrar til. Lokalt eierskap er avgjørende for bærekraftige resultater og gjelder enten bistanden gis gjennom lokale aktører, multilaterale organisasjoner eller norsk sivilsamfunn. Norge har forpliktet seg til å fremme lokalt ledet utvikling både gjennom en giveruttalelse om å støtte lokalt ledet utvikling i 2022 og gjennom Grand-Bargain-erklæringen fra 2016.
En forutsetning for at norske sivilsamfunnsorganisasjoner mottar støtte, er at de samarbeider med lokale organisasjoner i partnerland. Før tildeling av midler blir det vurdert i hvilken grad et foreslått prosjekt er lokalt forankret. Kriterier for måloppnåelse er blant annet knyttet til i hvor stor grad den lokale partneren har styrket sin kapasitet og evne til å utøve rollen som sivilsamfunnsaktør.
For ytterligere å forsterke det lokale eier- og lederskapet er vi i ferd med å iverksette flere nye tiltak. Norad har eksempelvis nylig igangsatt et pilotprosjekt som skal utforske en ny modell for å dekke indirekte kostnader for lokale organisasjoner, og jobber sammen med flere norske organisasjoner for å gjennomføre denne piloten. Videre skal det jobbes frem en veiledning for lokalt ledet utvikling i bistanden. Vi vurderer også hvordan vi kan sikre mer bruk av lokale kunnskapskilder og sikre større lokal deltakelse i produksjon av kunnskap i utviklingssamarbeidet.
Ett konkret eksempel på hvordan det jobbes målrettet for lokalt ledet utvikling er Nansen-programmet for Ukraina. Det er det største støtteprogrammet i norsk historie. Gjennom Nansen-programmet gir Norge støtte direkte til ukrainske sivilsamfunnsorganisasjoner. Målet med sivilsamfunnsordningen i Nansen-programmet er at den skal nå organisasjoner i hele landet, og at hundrevis av grasrotorganisasjoner som jobber lokalt skal kunne motta støtte. Det ukrainske sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle for å samle landet og bygge motstandskraft. Gjennom disse organisasjonene deltar ukrainere i gjenoppbygging av sitt eget land. Et levende sivilsamfunn er grunnsteinen i et demokrati og spiller en svært viktig rolle for at Ukraina selv skal kunne bestemme over sin egen fremtid.
Også innenfor humanitær innsats er lokalt ledet respons en prioritering. I mitt svar på skriftlig spørsmål fra representant Ingrid Fiskaa (nr. 1005 (2024-2025)), datert 5. februar 2025, viser jeg til hvordan Norges humanitære strategi legger stor vekt på partnerskap og lokale aktører og hvordan vi jobber for å fremme mer lokalt ledet respons. I svaret til representanten Fiskaa gjør jeg også rede for noen dilemmaer knyttet til lokale aktører.
Det humanitære systemet står i en stor finansieringskrise, og en omfattende reformprosess er satt i gang av FNs nødhjelpskoordinator i samarbeid med andre partnere. Det er bred enighet om at styrket lokalt ledet respons vil være en helt sentral del av et reformert humanitært system, og at for eksempel FNs humanitære landfond og andre fondsmekanismer er viktige for å oppnå dette, gjennom å gi en stadig økende andel av tildelingene til lokale aktører. I svaret til Fiskaa omtalte jeg piloten som innebærer at det lyses ut midler for lokale humanitære organisasjoner i utvalgte landsituasjoner. I tillegg vil vi se på hvordan vi fremover kan støtte de endringene som bidrar til en mest mulig effektiv og prinsipiell humanitær innsats.
Norge følger bistandsrapporteringssystemet som medlemmene i OECDs utviklingskomité (DAC) har blitt enige om. I DAC vurderes for tiden metoder for å måle i hvilken grad utviklingssamarbeid er lokalt ledet. Det er utfordrende å finne en god metode som på en hensiktsmessig måte måler grad av lokal ledelse, men Norge vil delta aktivt i disse prosessene og bidra til å finne løsninger.
Vi har et klart mål om at utviklingen skal være lokalt ledet. Dilemmaene lokalt ledet utvikling også innebærer, fordrer at vi jobber sammen for å sikre balanse mellom ulike hensyn, og vi er i ferd med å gjennomføre justeringer i forvaltningen for at vi skal lykkes enda bedre.