Tobias Drevland Lund (R): Hvor mye bruker norsk offentlig sektor årlig på lisenser for Windows og Office 365, fordelt på staten, kommuner og fylkeskommuner?
Begrunnelse
Microsoft sine tjenster Windows og Office 365-pakken har slått rotfeste i hele det norske samfunnet. Fra man begynner på skolen blir man gjerne presentert med en datamaskin som benytter Windows, og for skolearbeidet bruker man gjerne Word og PowerPoint. I arbeidslivet blir den samme programvaren brukt, i tillegg til Outlook, Excel og teams for å nevne noe.
Norsk offentlig sektor, kommuner, fylkeskommuner, og staten for øvrig benytter alle disse systemene. Kostnadene er selvsagt ikke hovedproblemet ettersom vi selvsagt må ha programvare som gjør det mulig å gjennomføre de nødvendige oppgavene som kreves. Hovedproblemet ligger i at vi gir opp digital suverenitet, og det er langt fra bare en idealistisk og fin tanke. Det omhandler digital beredskap og kontroll over Norges digitale virksomhet.
15. mai i år ble sjefsanklageren i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khan ilagt sanksjoner av Donald Trump som følge av ICCs arrestordre og etterforskning av Israel og deres statsminister. En effekt av dette var at Microsoft utestengte Khan fra Outlook.
I Danmark har de nå innsett hvor sårbar man faktisk er ved å benytte disse proprietære løsningene, og har igangsatt prosessen med å fase ut de gamle Microsoft systemene til fordel for åpne og frie løsninger som Linux og Libre Office. Det kan selvsagt nevnes at flere offentlige organer rundt om i Europa benytter nettopp slike løsninger fra før.
Videre kan en økt anvendelse av slike løsninger bidra enormt til å forbedre og videreutvikle tjenestene til å bli enda bedre.
Omfanget Microsoft har ovenfor norsk maskinvare er enormt. Likevel finnes det åpne og frie løsninger som både er tilsvarende om ikke bedre på visse områder. Ikke minst representerer disse alternativene løsninger som i sin natur er gratis og helt transparente. Sistnevnte er særlig fordelaktig med tanke på sikkerhet.
Regjeringen har satt som mål at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Det i seg selv er ingen dårlig målsetning, men vi står ovenfor et veiskille om hvorvidt vi skal la denne digitaliseringen finne sted basert på åpne og suverene løsninger kontra lukkede og avhengige løsninger.