Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:2562 (2024-2025)
Innlevert: 18.06.2025
Sendt: 19.06.2025
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 24.06.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Vil statsråden sørge for å kommunisere departements linje tydelig overfor Statens vegvesen, slik at energimontører som i snitt bruker mindre enn 30 prosent av tiden sin på transport slipper å følge de kravene som følger med som yrkestransportsjåfør?

Begrunnelse

Energimontører blir av Statens vegvesen pålagt å ta yrkestransportsjåførkurs fordi det innebærer en del transport av utstyr, materiell og utstyr til oppdrag på litt fjerne plasser.
Norges strømnett er alene til sammen 366 000 km. Energimontører er en helt vital faktor for beredskap, utbygging, drift og vedlikehold av nettet og dermed strømforsyningen. For å kunne utføre jobben og opprettholde oppetiden i strømnettet er de avhengige av å frakte tungt utstyr og materiell, f.eks. kabeltromler.
Å bli pålagt et yrkestransportkurs må en gjennomføre 140 timer teoretisk og praktisk undervisning for yrkessjåfører, i fem moduler med en varighet på til sammen fem arbeidsuker, og et gjenoppfriskingskurs på 35 timer hvert femte år.
Statsråden har i brev til Fornybar Norge lovet at minst 30 prosent av arbeidstiden gjennom en måned må gå med til transport før regelen og krav om yrkestransportsjåfør slår inn. Likevel mener Statens Vegvesen at energimontører i f.eks. nettselskap og energientreprenører ikke kvalifiserer til unntak i yrkessjåførforskriften.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Problemstillingen knyttet til hvorvidt energimontører omfattes av krav om yrkessjåførkompetanse etter yrkessjåførforskriften § 1 andre ledd bokstav e, har vært reist av Fornybar Norge og EL og IT Forbundet i henvendelser til både energiministeren og meg.
Som representanten kjenner til har Samferdselsdepartementet besvart dette i et brev datert 21. mars 2025 med kopi til Statens vegvesen og Energidepartementet. Nedenfor vil jeg gi en kort orientering om departementets tolkning.
Alle som skal transportere gods eller personer mot betaling med tunge kjøretøy (lastebiler og busser) må ha yrkessjåførkompetanse (YSK). Kravet om yrkessjåførkompetanse har som formål å sikre like konkurransevilkår, forbedre trafikksikkerheten og sørge for at sjåfører har nødvendige kvalifikasjoner. Yrkessjåførforskriften er en nasjonal gjennomføring av EU-direktiv 2003/59/EF, endret ved direktiv (EU) 2018/645, og inneholder krav til grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører, samt visse unntak.
Unntaket i forskriftens § 1 andre ledd bokstav e gjelder førere av kjøretøy som benyttes til frakt av materiell, maskiner, verktøy eller utstyr som er nødvendig for utøvelse av et yrke, forutsatt at det å føre kjøretøyet ikke er førerens hovedaktivitet. Dette unntaket har to vilkår: For det første må det som transporteres være nødvendig for å utføre yrket, og for det andre må kjøring ikke være hovedaktiviteten til føreren. Typiske tilfeller som omfattes er håndverkere som frakter utstyr til arbeidsstedet, hvor hovedaktiviteten er selve arbeidet på stedet.
Det må i tillegg være en viss nærhet mellom det som transporteres og det arbeidet som skal utføres, både i innhold og i tid. Utstyr som benyttes samme dag, eller kort tid etter, vil normalt oppfylle kravet om nødvendighet. Videre må det vurderes om kjøring utgjør en mindre del av arbeidstiden.
Det følger av direktivets fortale at dersom kjøring utgjør mindre enn 30 % av den månedlige arbeidstiden, kan det indikere at kjøring ikke er hovedaktiviteten. Dette er ikke en absolutt grense, men en veiledende faktor i en helhetsvurdering.
Når det gjelder energimontører, må det derfor gjøres en konkret vurdering av om det som transporteres er nødvendig for å utføre arbeidet, og hvor stor del av arbeidstiden som går med til kjøring.
Departementet og Statens vegvesen har i flere omganger påpekt ovenfor aktørene at det ikke kan gis en generell avklaring for hele yrkesgruppen, da dette vil avhenge av hvordan arbeidet er organisert i den enkelte virksomhet. I mange tilfeller vil kjøring knyttet til energimontørarbeid kunne omfattes av unntaket, men det finnes også situasjoner hvor transporten ikke er tilstrekkelig knyttet til yrkesutøvelsen, eller hvor kjøringen utgjør en så stor del av arbeidstiden at unntaket ikke gjelder. En energimontør må derfor, i likhet med andre yrkesgrupper, gjøre en vurdering av om det som transporteres er nødvendig for å utføre arbeidet sitt den aktuelle dagen og hvor mye transporten utgjør av arbeidstiden på månedlig basis.
Statens vegvesen har opplyst at de vil ta hensyn til denne tolkningen fremover og oppdatere sitt informasjonsmateriell i tråd med departementets vurderinger.