Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2587 (2024-2025)
Innlevert: 20.06.2025
Sendt: 20.06.2025
Besvart: 26.06.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Kan statsråden forsikre om at lokalt ansatte ved Norges ambassade i Sudan under nedstengingen i april 2023 fikk nødvendig hjelp og beskyttelse i tiden rundt selve evakueringen?

Begrunnelse

I en artikkel hos Panorama Nyheter den 16. juni kommer det frem at lokalt ansatte ved Norges ambassade i Sudan er misfornøyd med støtten de fikk da ambassaden brått måtte stenge ned i april 2023. I artikkelen kommer det frem en mye informasjon om hva UD har foretatt seg opp mot lokalt ansatte, særlig knyttet til økonomiske forhold.
Et åpent spørsmål er likevel i hvilken grad lokalt ansatte har blitt ivaretatt i det som var en svært alvorlig og uoversiktlig situasjon, og ikke minst hvilken hjelp og beskyttelse de har fått i etterkant.
Etter uttrekningen fra Afghanistan var det mye å lære om ivaretakelse av lokalt ansatte, og det ble foretatt en rekke vurderinger om hvordan de best ble ivaretatt i ettertid, og hvilket ansvar Norge hadde. Dette inkluderte at flere fikk opphold og beskyttelse i Norge. Uttrekningen fra Afghanistan viste også at det var behov for bedre rutiner knyttet til ivaretakelse av lokalt ansatte.
Det er viktig at vi trekker lærdom fra disse nedstengingene og uttrekningene, slik at lokalt ansatte ved Norges ambassader skal være sikre på at vi tar det nødvendige ansvaret for å ivareta ansatte som lever med usikkerhet og i fare fordi de har arbeidet for Norge.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Det var stor bekymring for lokalt ansatte ved ambassaden i Khartoum. Sikkerhetssituasjonen i landet var alvorlig, og det var stor usikkerhet om hvordan den politiske situasjonen og kamphandlingene ville utvikle seg. Ambassaden holdt løpende kontakt med de lokalt ansatte, men slik situasjonen utviklet seg var det vanskelig å finne en forsvarlig måte å bistå de ansatte med å forlate byen. Banksystemet i landet kollapset og da var det viktig for arbeidsgiver å finne en måte å utbetale lønnsforskudd i kontanter, slik at de ansatte kunne ivareta seg selv og familien på best mulig måte på det stedet de befant seg.
Selv om ambassaden ble midlertidig lukket opprettholdt de lokalt ansatte sitt arbeidsforhold. I dette tilfellet håpet vi at utviklingen ville snu og at det ikke ville være nødvendig å stenge ambassaden og si opp ansatte. Når det senere ble klart at ambassaden ikke kunne gjenåpne og at de ansatte måtte sies opp, var det viktig at dette ble gjort på en ryddig måte og i henhold til lokal lovgivning i landet.
Ambassaden som arbeidsgiver har ikke et formelt ansvar for ivaretakelse av lokalt ansatte utover hva som følger av arbeidsforholdet. Når noe så alvorlig som en krig bryter ut, må ambassadene forholde seg til lokal rett i regulering av lokalt ansattes plikter og rettigheter. Ambassaden er ikke ansvarlig for å ivareta sikkerheten til lokalt ansatte og familiene. Dette ansvaret ligger til landets myndigheter.
Stasjonen har heller ikke et rettslig ansvar for å trygge ansattes liv og helse gjennom opphold i Norge. Det ble gjort unntak for ansatte som hadde jobbet for Norge i Afghanistan, fordi de var utsatt for en uakseptabel risiko for represalier fordi de hadde jobbet for Norge. Det er ikke situasjonen i Sudan.