Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2608 (2024-2025)
Innlevert: 20.06.2025
Sendt: 23.06.2025
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 26.06.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden vurdere å endre alkoholavgiftene for alkoholholdig drikke med til og med 22 % slik at lavalkoholholdig drikke basert på brennevin likestilles med annen alkoholholdig drikke med samme alkoholprosent?

Begrunnelse

Særavgiftene er et alkoholpolitisk virkemiddel, og beregnes vanligvis ut fra alkoholmengde slik at mindre alkoholsterke drikker favoriseres. Avgiften høyere for brennevin enn for øl og vin. Dette gjelder også i de tilfeller hvor destilleriene lager lavalkoholdrikker med over 0,7 volumprosent, for eksempel utblandede brennevinsbaserte drikker. Det vil si at for en drikk på 4,7 volumprosent laget på norsk potetsprit, må produsentene betale en ekstra avgift sammenlignet med en drikk med 4,7 volumprosent basert på importert vin eller annet importert råstoff. All annen drikke enn brennevin er differensiert på alkoholstyrken.
Norge har de siste årene fått en rekke nye destillerier, som blant annet skaper distriktsarbeidsplasser. Mange av disse lager lavalkohol ferdigblandede cocktails der potetsprit er utgangspunktet. Dagens ordning er konkurransehemmende for norske produsenter i forhold til utenlandske aktører som bruker vin eller annet råstoff i de samme produktene. Hensynet bak reguleringen av alkoholprisene gjør seg etter mitt skjønn ikke i større grad gjeldende for brennevinsbasert alkoholholdig drikke, så lenge alkoholprosenten er den samme som annen alkoholholdig drikke.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Avgiften på alkohol øker prisen på alkoholholdige drikkevarer. Dette bidrar til redusert forbruk av alkohol, slik at de helsemessige skadene fra bruk av alkohol også reduseres.
Avgiften er inndelt i følgende tre grupper: Den første omfatter brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 volumprosent alkohol, den andre annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol, mens gruppe tre omfatter annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 volumprosent alkohol. Avgiftsgruppene omtales som henholdsvis brennevin, vin og øl.
Avgiftene på brennevin, vin og øl over 4,7 volumprosent (sterkøl) avhenger av alkoholinnholdet, mens avgift på øl med alkoholinnhold til og med 4,7 volumprosent ilegges per liter drikkevare. Brennevin har høyere avgiftssats per volumprosent per liter enn vin og sterkøl. Den høyere avgiftsatsen på brennevin kan begrunnes med at en lettere får høy promille ved inntak av brennevin og at brennevin oftere er kilde til alkoholforgiftning enn annen alkohol.
Alkoholavgiften ble lagt om i 2004 slik at alle brennevinsbaserte drikkevarer ble behandlet avgiftsmessig likt som brennevin med alkoholinnhold over 22 volumprosent. Bakgrunnen for endringen var økt utbredelse av brennsvinsbasert rusbrus og et ønske om å forebygge alkoholbruk, særlig hos yngre.
Regjeringen vurderer gjeldende særavgifter løpende. Eventuelle endringsforslag vil bli fremmet i de årlige budsjettene.