Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Kan helseministeren gi ei oversikt over utviklinga i ventetider frå 2019 fram til i dag frå tidspunkt for registrert tilvising til ferdig utført operasjon på operasjonskrevande tilstander?

Begrunnelse

Helsedepartementet seier på sine nettsider at «Hovedtallet myndighetene følger med på, er den gjennomsnittlige tiden fra sykehuset har mottatt en pasienthenvisning til helsehjelpen er påbegynt. Denne indikatoren kalles «Ventetid ordinært avviklede» i statistikken.»
Mitt spørsmål går på ventetida frå tilvising fram til behandlinga er ferdig, noko som er spesielt relevant for operasjonskrevande tilstandar.

Svar

Jan Christian Vestre: Ventetidsløftet har hatt som mål å sørge for en markant nedgang i ventetidene for påbegynt helsehjelp. Foreløpige tall per 24. juni i år viser at målet om en markant nedgang er nådd, og at ventetidene i juni ligger under styringsmålet for 2025.
I ventetidsløftsarbeidet har vi også fulgt med på utviklingen i andre indikatorer, blant annet utviklingen i tid til tjenestestart og passert planlagt tid (ikke-overholdte pasientkontakter), for å sikre at arbeidet med Ventetidsløftet ikke gir uheldige utslag for pasienter i forløp.
Passert planlagt tid viser antall og andel pasientavtaler som er forsinket i forhold til tidspunkt registrert i pasientdatasystemet. Den supplerer fristbrudd-indikatoren, ved at den inkluderer alle planlagte kontakter uavhengig av hvor i pasientforløpet de finner sted.
Tid til tjenestestart viser tid fra sykehuset har mottatt en henvisning til et utvalg av bestemte behandlinger eller undersøkelser er utført. Tid til tjenestestart inneholder både behandlings- og utredningstjenester. I disse beregningene bruker Folkehelseinstituttet (FHI) samme diagnose- og prosedyrekoder som brukes for ‘Velg behandlingssted’ (Velg behandlingssted - Helsenorge).
FHI publiserer tertial-tall for passert planlagt tid. Tall for 1. tertial 2025, som FHI publiserte 26. juni, viser at det er en nedgang i andelen passert planlagt tid sammenlignet med 1. terial 2023 og 1. tertial 2024. De regionale helseforetakene sine egne månedlige tall til og med mai, bekrefter at det ikke har vært en forverring i andel passert planlagt tid under arbeidet med Ventetidsløftet.
FHI har av kapasitetsmessige grunner ikke publisert tall for tid til tjenestestart siden 2. tertial 2023. Av den grunn har departementet bedt de regionale helseforetakene rapportere på utviklingen i tid til tjenestestart basert på informasjon i deres fagsystemer. De regionale helseforetakene oppgir at det ikke har vært en forverring mens Ventetidsløftet har pågått. Samtidig viser deres tall at det har vært en økning i ventetiden til visse operasjoner og ulike prosedyrer siden 2019.
De regionale helseforetakene rapporterer noe ulikt på indikatoren tid til tjenestestart, slik at tallene ikke er direkte sammenlignbare eller mulige å legge sammen til et nasjonalt tall. For å besvare spørsmålet basert på nasjonale tall har derfor departementet innhentet informasjon fra FHI.
FHI oppgir at de ikke har statistikk som dekker ventetider for alle utførte operasjoner i norske sykehus. De oppgir derfor å ikke kunne svare entydig på hvordan ventetiden for «operasjonskrevende tilstander» i sin helhet har utviklet seg siden 2019. For å belyse spørsmålet fra stortingsrepresentanten, har FHI valgt å se på behandlingstjenestene som inngår i Tid til tjenestestart og holde utredningstjenester utenfor.
FHI har tilrettelagt statistikk for alle behandlingstjenester som inngår i Tid til tjenestestart, samt at de har gjort det samme for utvalgte behandlinger innen fagområder med mange pasienter:
• Ortopedi
• Øre-nese-hals (ØNH)
• Øyesykdommer
• Kvinnesykdommer
• Hud og veneriske sykdommer

For disse fem fagområdene har FHI valgt ut behandlinger hvor mange pasienter har mottatt helsehjelp:
• Hofteleddsartrose (slitasjegikt) (ortopedi)
• Tilpasning av høreapparat (øre-nese-hals-sykdommer)
• Grå stær (øyesykdommer)
• Celleforandringer i livmorhalsen (kvinnesykdommer)
• Fjerning av mindre, godartede føflekker, svulster og vorter (mindre enn 5 cm) (hud og veneriske sykdommer)

Utviklingen for disse behandlingene og utviklingen samlet framgår av vedlegget. Dataene fra FHI bekrefter at det har vært en negativ utvikling i årene fra 1. tertial 2019 til 1. tertial 2025 for alle behandlinger. Samlet sett er det imidlertid en liten bedring fra 1. tertial 2024 til 1. tertial 2025 (tabell 2). Det vil si at det ikke har vært en forverring under arbeidet med Ventetidsløftet. Av vedlegget fremgår det også at det er noe variasjon mellom behandlingene i hvorvidt det har vært en bedring eller forverring fra 1. tertial 2024 til 1. tertial 2025, og at det er en vei å gå for å komme ned på nivåene i 2019.
FHI gjør oppmerksom på at det kan være flere grunner til at det kan gå noe tid fra henvisning til tjenestestart. For eksempel at det er forsøkt annen behandling først, sykehuset avventer sykdommens utvikling før behandlingen startes, pasienten ønsker å utsette operasjonen eller ikke møter, pasienten får annen sykdom/tilstand eller konservativ/avventende behandling velges før operasjon (anbefalinger om konservativ/avventende behandling vs operasjon kan også ha endret seg ila perioden).
FHI gjør også oppmerksom på at data fra avtalespesialister ikke inngår i datagrunnlaget. Avtalespesialistene fører ikke ventelister og det er altså ikke relevante opplysninger tilgjengelig som kan brukes til beregning av ventetid.
Ansatte i sykehusene våre har gjort en meget god jobb med å redusere ventetidene, slik at pasienter raskere får startet helsehjelpen. Målet om markant nedgang er nådd per juni. Nå må vi jobbe videre med å holde ventetidene for påbegynt helsehjelp lave, samtidig som vi må jobbe med å redusere ventetidene i det videre forløpet. Dette er særlig viktig når flere enn normalt har fått påstartet sin helsehjelp. Det er det stor oppmerksomhet om disse forholdene og de regionale helseforetakene og sykehusene har planer for hvordan dette skal følges opp.

• Vedlegg til svar