Spørsmål

Sandra Bruflot (H): Hvordan sikrer statsråden at lokale ledere i barneverntjenestene organiserer og leder virksomheten slik at ansattes fagkompetanse brukes og utvikles best mulig, og at arbeidsoppgaver som ikke krever fagkompetanse blir gjort av andre? 

Begrunnelse

Svar

Lene Vågslid: Det er den enkelte kommune som har ansvar for å organisere sin barnevernstjeneste. Dette innebærer at kommunen skal sørge for at barnevernstjenesten er faglig forsvarlig, tilstrekkelig bemannet og har nødvendig kompetanse for å ivareta barn og foreldres rettigheter og behov. Det er store forskjeller mellom barnevernstjenestene i størrelse og geografisk utstrekning. Regjeringen mener derfor at det er kommunene selv som har best forutsetninger for å vurdere hvordan det er hensiktsmessig å innrette sin tjeneste for å ivareta nettopp de barna og de familiene den aktuelle kommune har ansvar for. Dette inkluderer spørsmål om hvem som burde utføre ulike arbeidsoppgaver.
Regjeringen legger samtidig vekt på å øke kompetansen hos ledelsen i barnevernet, slik at de blant annet har gode forutsetninger for å vurdere hvordan tjenesten bør organiseres. Det er derfor utviklet en helhetlig satsing på styring, ledelse og internkontroll. Satsingen består av flere tiltak, inkludert et eget samlingsbasert etterutdanningstilbud som gir verktøy og trening i praktiske lederferdigheter knyttet til blant annet tjenestekvalitet, personaloppfølging, økonomisk styring og strategisk endringsarbeid. Regjeringen har også økt antall studieplasser til videreutdanning i barnevernsledelse. Dette tilbudet fokuserer blant annet på organisasjonsutvikling i barnevernet.
Stortinget har nylig vedtatt regjeringens forslag til endringer i kompetansekravet for det kommunale barnevernet, jf. Prop 83 L (2024-2025). Endringen innebærer at det stilles krav til masterutdanning for leder og stedfortreder, men ikke for øvrige ansatte. I stedet skal det utvikles en ny kompetansemodell som i større grad gir mulighet til å tilpasse kompetansehevingen til lokale behov. Det kan tas mer hensyn til variasjoner mellom kommuner, og innsatsen kan spisses mot de konkrete kompetanseutfordringene i den enkelte barnevernstjeneste. Den nye kompetansemodellen for barnevernet vil bestå av flere elementer, der det blant annet sørges for
– opplæring og veiledning av nyansatte som gir en god overgang mellom utdanning og jobb og trening på kjerneoppgavene i barnevernet
– tilgang på kompetansetiltak for å utvikle og vedlikeholde kompetanse gjennom hele yrkesløpet, med vekt på at ansatte skal kunne håndtere en stor bredde sakstyper og faglige problemstillinger
– tilgang på veiledning og bistand fra kompetansemiljøer og andre tjenester i arbeidet med saker som krever spesiell kompetanse og erfaring
Gjennom disse grepene legger vi bedre til rette for at de ansatte i barnevernstjenestene har riktig kompetanse og at de kan videreutvikle denne gjennom hele yrkeslivet.