Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): I Regjeringens klimamelding og annen korrespondanse, så er det vanskelig å finne faktiske tall for kostnader ved klimatiltak, og det å nå klimamålene. Det fremheves at det trolig vil være langt dyrere å ikke nå klimamålene.
Kan statsråden avklare hvor store kostnadene vil være hvis Norge ikke når klimamålene, hva disse kostnadene består av, samt hvor stor kostnadene vil være for å nå klimamålene - så presist som mulig?

Begrunnelse

I et svarbrev fra KLD datert 16. mai 2025 stiller EMK spørsmål om hvilken kostnad, tiltak og omstillingskostnader som er lagt til grunn for anslaget på mellom 10 og 21 mrd. i en femårsperiode jf. Prop. 129 L.
Politikken for å oppfylle 2035 målet vil måtte videre utredes, skrives videre. Svaret fra statsråden er ikke tilfredsstillende og lyder som følger:

"Det er ikke beregnet samlede samfunnsøkonomiske kostnader ved utslippsreduksjonene som er lagt til grunn i framskrivingene eller for regjeringens klimaplan. Tiltakskostnader er blant informasjonen som regjeringen tar med seg i vurderingen av ny politikk. Det vil koste å omstille seg og bli et lavutslippssamfunn, men det vil trolig være langt dyrere å ikke gjøre det. Klimapolitikken vil medføre kostnader for samfunnet, men det er krevende å beregne nøyaktige kostnader. Mange kostnader skjer langt inn i fremtiden og er vanskelig å tallfeste."

Statsråden henviser i samme brev flere ganger til rapporten Norwegian abatement targets for 2035 (SSB 2024) ifm. kostnadsspørsmål.
I St. 25 skrives også følgende:

"Kostnader og nytte for Norge ved å nå et utslippsmål er usikre og er avhengige av politikk og teknologiutvikling globalt. Å nå klimamålet for 2035 vil innebære kostnader for samfunnet som helhet og de enkelte aktørene."

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Det kommer fram av FNs klimapanels sjette hovedrapport at de globale kostnadene ved å redusere utslippene i tråd med Parisavtalens temperaturmål trolig vil være lavere enn kostnadene for verden ved ikke å redusere utslippene. Ekstremvær medfører ny risiko og kostnader, og globalt kan klimakrisens konsekvenser føre til økt uro og migrasjon, samt øke knappheten på vann, mat og andre ressurser. Hyppigere og mer langvarige ekstreme hendelser, blant annet styrtregn og hetebølger, fører til tørke, flom og skogbranner. Det truer liv, helse og matsikkerhet, ødelegger kritisk infrastruktur, sender folk på flukt fra hjemmene sine og forsterker og forverrer underliggende årsaker til konflikter. Det er likevel ikke mulig å gi et presist kostnadsestimat for hvilke kostnader som vil komme av at vi ikke når klimamålene. Det kommer blant annet an på hvor stor den globale oppvarmingen vil bli.
For å oppnå målet om å redusere utslippene med minst 70–75 prosent i 2035, sammenlignet med utslippsnivået i 1990, er merkostnaden utover fremskrivningene som følge av vedtatt politikk og Klimastatus og -plan for 2025 og godskriving av Norges deltakelse i EUs kvotesystem anslått til å være mellom 10 og 21 mrd. kroner samlet for femårsperioden. Politikken for å oppfylle 2035-målet vil måtte utredes og besluttes på vanlig måte framover. Valg av tiltak og virkemidler av denne og fremtidige regjeringer vil ha stor innvirkning på kostnaden knyttet til måloppnåelse. Konkrete analyser av de økonomiske og administrative konsekvensene ved ny politikk presenteres på ordinær måte når de enkelte sakene fremmes for Stortinget.