Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): I går ble det kjent at HKS har gitt uforsvarlig hormonell behandling til barn og unge under 18 år, ifølge et tilsyn gjennomført av Statsforvalteren og Helsetilsynet. Rapporten påpeker også alvorlige mangler i samhandling med spesialisthelsetjenesten, vurderinger av barnets beste, og beslutningsgrunnlaget for å starte hormonell behandling.
Hva vil helseministeren gjøre for at barn kan være trygge på å få en forsvarlig helsehjelp, slik de har krav på?

Begrunnelse

Jeg viser til mitt spørsmål til helseministeren 13. juni og helseministerens mangelfulle svar 16. juni om HKS sin kjønnskorrigerende behandling av barn i Oslo. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) anbefalte i 2023 at den nasjonale retningslinjen for kjønnsinkongruens endres basert på en systematisk kunnskapsoppsummering. De mente at pubertetsblokkere og hormonell og kirurgisk behandling for barn og unge må defineres som utprøvende behandling, fordi det faglige grunnlaget er for svakt. De regionale helseforetakene støttet vurderingen. Helsedirektør Bjørn Guldvog sa i fjor at direktoratet også støttet dette og at de vil endre retningslinjene. Dette skulle bety at behandlingen ikke kan tilbys barn under 18 år, verken av spesialisthelsetjenesten, private aktører, kommuner eller fastleger, med mindre det skjer gjennom en prospektiv klinisk behandlingsstudie.
"At HKS fortsatt tilbyr slik behandling til barn og unge, er etter vår vurdering en uforsvarlig praksis", sier overlege Anne Wæhre ved Rikshospitalet til Aftenposten 10. juni. Hun mener ifølge Aftenposten at de ikke burde gjøre noe de ikke er tillagt ansvar for og peker på at Rikshospitalet har det nasjonale ansvaret.
I Sverige, Finland og Storbritannia får ikke barn lenger pubertetsblokkere eller hormonell behandling frem til de er 18 år. Helseminister Wes Streeting fra Labour sier at måten medikamentene har blitt brukt på tidligere overfor barn er en "skandale".

Svar

Jan Christian Vestre: Barn, unge og deres foresatte skal være trygge på at utredning og behandling for kjønnsinkongruens er i tråd med lovverk og faglige anbefalinger, og at nødvendig kompetanse er på plass i alle deler av forløpet. Derfor ga departementet i juni 2023 oppdrag til de regionale helseforetakene om å følge opp rapporten fra Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), herunder vurdere hvordan anbefalingen om å definere medisinsk behandling av barn og unge som utprøvende kan følges opp gjennom systemet som er etablert for dette. Oslo universitetssykehus HF fikk på den bakgrunn i oppdrag fra de regionale helseforetakene å utrede hvordan utprøvende medikamentell behandling av kjønnsinkongruens hos barn og unge kan gjennomføres som en klinisk behandlingsstudie.

Den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens jobber fremdeles med å etablere de forskningsbaserte rammene for utprøvende behandling. Målet med omleggingen er å få bedre dokumentasjon på effekt og sikkerhet av behandlinger som pubertetsblokkere, testosteron og østrogen. Parallelt med oppfølgingen i spesialisthelsetjenesten startet Helsedirektoratet dialog med Ukom, helseforetakene, noen av de større kommunene og brukerorganisasjonene for å avklare hva som trengs for å utvikle det samlede behandlingstilbudet i ønsket retning.

Representanten Ulstein viser til at Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus i samarbeid med Helsetilsynet har gjennomført tilsyn ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo kommune (HKS). I forbindelse med tilsynet har det blitt avdekket «flere avvik fra god praksis», ifølge omtale av saken på statsforvalterens egne nettsider – herunder utilstrekkelig samhandling med spesialisthelsetjenesten, som også representanten Ulstein viser til.

Jeg er opptatt av at alle helseaktører i Norge slutter opp om vedtatte, nasjonale faglige føringer for utredning og behandling av ulike tilstander og sykdommer. Dette er grunnleggende for ivaretakelse av den enkelte persons lovfestede rett til kvalitet og pasientsikkerhet i møte med helsetjenesten, som også gjelder på små fagområder hvor det er kunnskapsmangel og ulike syn på behandling. Dette er ikke unikt for området kjønnsinkongruens, men et gjennomgående prinsipp for all helsehjelp i det offentlige.

Jeg merker meg at statsforvalteren har gitt HKS pålegg om å rette seg etter den nasjonale faglige retningslinjen for kjønnsinkongruens, som innebærer at oppstart av behandling med pubertetsutsettende hormoner og potensielt irreversibel hormonbehandling til personer under 18 år skal gis ved nasjonal behandlingstjeneste ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Videre noterer jeg at HKS i sin tilbakemelding til Statsforvalteren opplyser at helsestasjonen fremover ikke vil starte opp slik behandling, og bekrefter at dette hører til spesialisthelsetjenestens ansvar – med henvisning til den nasjonale retningslinjen.

Jeg legger til grunn at tjenesteyterne samler seg om det som er gjeldende faglige anbefalinger for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens i Norge. Ved uenighet om konkrete faglige føringer for behandling må dette tas opp med Helsedirektoratet som har ansvar for den nasjonale faglige retningslinjen for kjønnsinkongruens.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar