Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I fjor leverte Hovedorganisasjonen KA en rapport til BFD som viste at andelen kremasjoner ved dødsfall i Norge nå er på 50 %, og økningen har vært stor de siste ti årene. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv antas det at kremasjoner er god økonomi, fordi det sparer samfunnet for dyre utvidelser av gravplasser.
Hva er budsjetteffekten av å stryke gravplasslovens § 10 siste ledd, og slik gjøre det gratis for etterlatte å velge kremasjon ved dødsfall, og hva tenker statsråden om en slik endring?

Begrunnelse

I dag er det etter gravferdsloven gratis for de etterlatte å velge kistegravferd, mens gravplassmyndigheten kan kreve en avgift dersom de velger kremasjon. Dette er flere steder snakk om flere tusen kroner.  
Samfunnet står overfor et høyere antall dødsfall fremover. I Hovedorganisasjonen KAs rapport fra 2024 om kapasitetsbehovet for krematorier og kjølerom i framtiden, pekes det på at mens det i 2023 døde ca. 44 000 personer i Norge, vil samme tall i 2050 sannsynligvis være ca. 60 000. Samtidig øker andelen som ønsker kremasjon drastisk.  
I gravferdslovens § 10, siste ledd, står det: «For kremasjon kan det kreves avgift.» Dette er nødvendig fordi tilskuddene gravplassmyndighetene mottar i dag, ikke dekker transport til nærmeste krematorium, forbrenningsprosess og tilbaketransport. Dette blir derfor en ekstrakostnad, som loven dermed åpner for at gravplassmyndigheten kan ta inn ved å kreve en avgift dersom de etterlatte ønsker kremasjon. Kistegrav er derimot gratis.  
Når vi står overfor en stor økning i antall dødsfall, stadig flere ønsker kremasjon, og det er mye som tyder på at det vil være god samfunnsøkonomi i å legge til rette for dette, er et naturlig første steg å finne ut av hvor mye mer det vil koste det offentlige i form av økte tilskudd, om man skulle fjernet gravplassmyndighetens anledning til å ta inn avgift ved kremasjoner.  
NOU 2014:2 Lik og likskap pekte også nettopp på at likestilling mellom urne og kiste ville være et naturlig steg i utviklingen av gravplassforvaltningen i Norge. Nå haster det med å få på plass en statlig politikk som tilrettelegger for regional utbygging av krematorier i landet, og samtidig få ryddet i regelverket, slik at ikke familier som ønsker kremasjon ved dødsfall, må betale dyrt for det.

Svar

Lene Vågslid: Kremasjonsavgiften er en avgift kommunene kan kreve inn. Det er opp til lokale myndigheter hva innbyggerne må betale for kremasjon. Avgiften fastsettes av kommunen etter forslag fra gravplassmyndigheten. Mange steder er det gratis. Stortinget tok stilling til spørsmålet om å fjerne kremasjonsavgiften i 2020 da ny trossamfunnslov ble behandlet, se Innst. 208 L (2019–2020) jf. Prop. 130 L (2018-2019) punkt 22.6.2. Avgiften ble ikke fjernet.
Hvorvidt kremasjon er samfunnsøkonomisk å foretrekke framfor kistegravlegging, var et av spørsmålene i NOU 2014: 2 Lik og likskap som fant at «[e]in kan (…) ikkje utan vidare seie at kremasjon er meir samfunnsøkonomisk lønsamt enn kistegravlegging».
På tross av at kistegrav kan framstå som rimeligere for etterlatte enn urnegrav der hvor det kreves kremasjonsavgift, øker kremasjonsandelen hvert år. Etterlatte har rett på stønad fra NAV til båretransport i forbindelse med kremasjon, se folketrygdloven § 7-3 andre ledd. Dette gjør kremasjon til en mulighet over hele landet.
Inntektene fra kremasjonsavgiften ble anslått til om lag 40 mill. kroner i 2012, se NOU 2014: 2 Lik og likskap punkt 6.4.2.1. Et grovt anslag med utgangspunkt i tall innhentet fra leverandørene av fagsystemer til gravplassmyndighetene og krematoriene tilsier at inntektene var om lag 86 mill. kroner i 2023. Dette estimatet samsvarer med prisveksten og økningen i kremasjonsandelen siden 2012. Både framtidig prisvekst og økt kremasjonsandel vil drive dette beløpet oppover. Dersom kremasjon skal være kostnadsfritt for de etterlatte, må inntektsbortfallet kompenseres i rammetilskuddet til kommunene som finansierer den lokale gravplassmyndigheten og eier enkelte av krematoriene. Denne utgiftsveksten må i budsjettsammenheng veies mot andre formål.
Utformingen av en eventuell lovregulering av at kremasjon skal være kostnadsfritt for de etterlatte, bør utredes nærmere. Det er ikke gitt at det vil være tilstrekkelig å oppheve gravplassloven § 10 sjette ledd og endre § 21 andre ledd.
Gravplass- og krematoriesektoren i Norge er utfordret av økende kremasjonsandel og en varslet økning i dødstall de neste tiårene (SSBs befolkningsframskrivinger). Det pågår en diskusjon om hvordan utfordringene skal møtes, og sektoren har gitt innspill til rapporten fra Hovedorganisasjonen KA fra august 2024.
Departementet vil arbeide videre med å utrede relevante spørsmål knyttet til regulering og drift av krematorier.