Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2676 (2024-2025)
Innlevert: 27.06.2025
Sendt: 30.06.2025
Besvart: 03.07.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Himanshu Gulati (FrP): Som følge av advarsler fra våre sikkerhetstjenester om høy etterretningstrussel fra enkelte land, har FrP flere ganger adressert og fremmet forslag om at Norge bør avslutte forskningssamarbeid med land som vi ikke har sikkerhetssamarbeid med og som våre sikkerhetstjenester advarer mot. Regjeringen har avvist dette.
Hva tenker statsråden om at Nordland i sensitive stillinger ikke vil ansette personer fra land som Norge mangler sikkerhetssamarbeid med, og vil hun nå støtte FrPs forslag om å stanse forskningssamarbeid med slike land?
VG omtalte nylig at Nordland fylkeskommune innfører bakgrunnssjekk ved alle ansettelser.
I en del stillinger, spesielt de som omhandler informasjon om infrastruktur knyttet til regional og nasjonal beredskap, skriver avisen at kandidater fra land Norge mangler sikkerhetssamarbeid med bli ansatt. Tiltaket kommer ifølge avisen etter en risikovurdering som avdekket fare for etterretningsaktivitet og sabotasje.

Sigrun Aasland: I sine åpne vurderinger peker Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste på at akademiske institusjoner er utsatte mål for forsøk på overføring av sensitiv kunnskap og teknologi fra stater vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Herunder er det risiko for at legitimt internasjonalt forskningssamarbeid kan utnyttes til fordekte formål. Samtidig er en åpen og internasjonalt orientert forskningssektor viktig for å sikre Norge tilgang på kunnskap, kompetanse og teknologi, styrke norsk konkurransekraft og bidra til å finne løsninger på globale utfordringer. Norden og Europa har høy prioritet, men Norge er også avhengig av kunnskapssamarbeid med sterke globale partnere utenfor Europa.
Norge har, og skal ha, forskningssamarbeid og dialog også med land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Forskningen skal være så åpen som mulig, og så sikker som nødvendig. Da trenger vi infrastrukturer og regelverk som sikrer åpenhet og tilgjengelighet der det er mulig, og beskyttelse og skjerming der det er nødvendig. Regjeringen prioriterer arbeidet med sikkerhet i forskning høyt. I Meld. St. 14 (2024–2025) gjør regjeringen rede for hva vi har gjort på dette området de siste årene, og presenterer nye tiltak som skal legge til rette for en mer helhetlig tilnærming til arbeidet med forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid.
Regjeringen har tatt initiativ til flere tiltak for økt kunnskap og bevissthet om risiko forbundet med internasjonalt forskningssamarbeid. Det er utviklet egne retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt samarbeid, det gjennomføres årlige sektormøter for sikkerhet i høyere utdanning og forskning, det er etablert et nettverk for sikkerhetsarbeid i kunnskapssektoren, og Kunnskapsdepartementet gjennomfører regelmessige rundebord for akademisk samarbeid med Kina. Videre har regjeringen utpekt forskning og utvikling (FoU) av betydning for nasjonal sikkerhet som en grunnleggende nasjonal funksjon etter sikkerhetsloven, fordi FoU er avgjørende for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Det betyr ikke at all forskning og utvikling skal skjermes eller sikkerhetsgraderes, men at noen avgrensede deler av sektoren må skjermes bedre.
Videre prioriterer regjeringen blant annet følgende tiltak:
• sikre at relevant regelverk er forståelig, treffsikkert og mulig å håndtere praktisk
• styrke norsk forskningsledelse på Svalbard gjennom å etablere Svalbard forskningskontor
• kartlegge hvilke teknologiområder som krever særlig beskyttelse
• utvikle en felles kunnskapsbase om sensitive fagområder og særlig krevende samarbeidsland
• kartlegge behov for mer koordinert rådgivning og veiledning fra myndighetenes side
• samordne forskningssystemene på sivil og militær side
Når det gjelder ansettelsespraksis, så er dette opp til den enkelte virksomhet å vurdere. Nordland fylkeskommune, i likhet med forskningsinstitusjonene, må selv vurdere risikoen ved ansettelser med tilknytning til høyrisikoland individuelt i lys av de årlige nasjonale trusselvurderingene opp mot annet gjeldende lovverk. Dette med henblikk på den utlyste stillingens funksjon og oppgaver.
Jeg er trygg på at vi med tiltakene nevnt over, vil lykkes med å redusere risikoen ved forskningssamarbeid med land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, slik at vi kan ivareta balansen mellom åpenhet og aktsomhet på en god måte.