Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2709 (2024-2025)
Innlevert: 30.06.2025
Sendt: 01.07.2025
Besvart: 04.07.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden fremme forslag om lovregulering av de skjulte etterforskningsmetodene som i dag ikke er forankret i lov?

Begrunnelse

Det er et grunnleggende rettsstatsprinsipp at staten ikke kan gjøre inngrep i borgernes rettigheter uten hjemmel i lov. Politiet benytter seg i dag av flere svært inngripende etterforskningsmetoder uten hjemmel i lov. I dag regulerer verken straffeprosessloven eller påtaleinstruksen politiets påvirkning på hendelsesforløp og bevisprovokasjon, infiltrasjon (undercovervirksomhet), informantvirksomhet eller spaning.
Metodene benyttes uten at vedkommende selv er klar over det. Eksempler på metoder som kan benyttes, er blant annet spaning på bolig, infiltrasjon i livene og miljøene til folk, bruk av folks identitet, bruk av falsk identitet og bruk av informanter.
Virkemidlene bør etter undertegnedes syn reguleres i lov, for å hindre vilkårlighet og usaklig forskjellsbehandling og for å sikre riktige vilkår for bruk og muligheten for kontroll ved politiets benyttelse av disse etterforskningsmetodene. Dette foreslo Venstre i Representantforslag 167 S (2022-2023).
Metodene benyttes i dag på ulovfestet grunnlag i kraft av den alminnelige handlefrihet. Grensene for hva som er lovlig, er utviklet gjennom rettspraksis, og Riksadvokaten regulerer metodebruken gjennom rundskriv. Rundskrivet er supplert med en ikke-offentlig instruks.
Domstolene har ingen reell mulighet til å føre kontroll med metodebruken, ut over i de tilfellene hvor påtalemyndigheten velger å opplyse om at metoden er brukt, under en etterfølgende hovedforhandling. Selv om saken går til retten, har borgeren ingen garanti for å få vite om slike metoder er brukt, og i så tilfelle hvilke.
Politimetodeutvalgets flertall gikk i 2004 inn for å lovfeste «observerende og manipulerende metoder», herunder spaning, infiltrasjon og provokasjon. Straffeprosesslovutvalget foreslo i 2016 å lovfeste spaning, infiltrasjon og provokasjonslignende etterforskningsmetoder, samt bruk av uriktig legitimasjon.
I Dokument nr. 15:492 (2024-2025) skrev daværende statsråd Mehl at «en overordnet lovfesting av de skjulte etterforskningsmetodene som i dag ikke er forankret i lov, er noe mitt departement på sikt bør arbeide videre med». 9. oktober 2024 gikk Aps Hadia Tajik ut i VG og sa at hun «ser gode grunner» til at politiets skjulte etterforskningsmetoder bør lovfestes, og at dette er spesielt viktig fordi metodene er inngripende.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten blant annet til Representantforslag 167 S (2022–2023) om lovregulering av skjulte etterforskningsmetoder og daværende statsråd Mehls uttalelse til dette forslaget. Mehl ga der uttrykk for at en slik lovregulering er ønskelig på sikt, men at dette eventuelt må følges opp i en bredere sammenheng og som ledd i et grundig lovarbeid.

Som det fremgår av uttalelsen er politiets bruk av ulovfestede skjulte etterforskningsmetoder i dag rettslig forankret i høyesterettspraksis, riksadvokatens rundskriv nr. 2/2018 og Politidirektoratets rundskriv 2022/012, supplert med detaljerte bestemmelser i instrukser som er unntatt offentligheten. Disse etablerer ensartede prosedyrer som skal sikre at politiets bruk av skjulte etterforskningsmetoder respekterer grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, samtidig som metodene bidrar til effektiv bekjempelse av alvorlig kriminalitet.

Lovregulering av de ulovfestede metodene er et tema som har blitt tatt opp ved flere anledninger. I Straffeprosessutvalgets utredning NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov ble det fremmet forslag om regulering av etterforskningsmetodene spaning, infiltrasjon og provokasjon. Straffeprosessutvalgets lovforslag møtte imidlertid betydelig motstand i høringen. Kritikken gikk særlig ut på at forslagene gikk for langt i å begrense politiets handlefrihet på bekostning av behovet for effektiv kriminalitetsbekjempelse. Høringsinstansene fremhevet at lovfesting av politiets metoder må gjøres på en måte som ikke hindrer utvikling av nye metoder i takt med et endret kriminalitetsbilde. De understreket også at bestemmelsene må utformes slik at de blir praktisk anvendelige, gir minst mulig rom for tolkningstvil og ikke inneholder unødvendig informasjon om politiets taktikk og tilnærming slik at kriminelle gis mulighet for å tilpasse seg metodene. Dette illustrerer at en lovfesting av skjulte etterforskingsmetoder reiser kompliserte spørsmål som krever en grundig og omfattende utredning.

Da Stortinget behandlet Representantforslag 167 S (2022–2023), viste flertallet i Justiskomiteen til at forslaget reiser komplekse spørsmål som fordrer en bred utredning, og konkluderte med at det ville avvente å ta stilling til lovregulering til det foreligger et grundig lovarbeid, se Innst. 349 S (2022–2023). På bakgrunn av dette ble forslaget ikke vedtatt.

Jeg understreker at politiets bruk av ulovfestede etterforskningsmetoder må anses forsvarlig rammet inn gjennom praksis fra Høyesterett, rundskriv og instrukser. I riksadvokatens rundskriv nr. 2/2018 om infiltrasjon og provokasjon som etterforskingsmetode fremgår at formålet med rundskrivet er å fastsette en nærmere regulering av metodebruken «i påvente av en mulig lovfesting». Jeg er enig i at en overordnet lovfesting av etterforskningsmetoder som i dag ikke er forankret i lov, er noe departementet på sikt bør arbeide videre med. Jeg er imidlertid også enig i det Mehl uttalte om at temaet bør behandles i en bredere sammenheng sammen med andre straffeprosessuelle spørsmål i et grundig lovarbeid. Når et slikt lovarbeid eventuelt skal igangsettes, er noe jeg vil måtte komme tilbake til.