Skriftlig spørsmål fra Mahmoud Farahmand (H) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Mahmoud Farahmand (H): Vil Norge støtte initiativet fra statsministrene i Danmark og Italia, som sammen med flere europeiske ledere ber om en ny vurdering av hvordan EMD tolker menneskerettskonvensjonen, og arbeide for å sikre større nasjonalt handlingsrom innenfor rammen av rettsstaten?

Begrunnelse

Ni europeiske statsledere, initiert av Danmarks Mette Frederiksen og Italias Giorgia Meloni, signerte den 22. mai 2025 et åpent brev rettet mot Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Brevet uttrykker bekymring for at domstolens utvidende tolkning av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) begrenser nasjonalstaters handlingsrom, særlig i spørsmål knyttet til innvandring, offentlig sikkerhet og utvisning av innvandrere som begår kriminalitet. Statslederne etterlyser en bedre balanse mellom individuelle rettigheter og demokratisk vedtatt politikk, og ber EMD i større grad respektere nasjonale myndigheters legitime behov for å beskytte sine innbyggere.
Det understrekes i brevet at hensikten ikke er å svekke menneskerettighetene, men å sikre en bedre balanse mellom individuelle rettigheter og samfunnets behov for trygghet, kontroll og demokratisk legitimitet.

Svar

Astri Aas-Hansen: Regjeringen er opptatt av at innvandringen til Norge skal være kontrollert, rettferdig og bærekraftig. Vi skal ikke ta imot flere migranter enn det samfunnet evner å integrere på en god måte.
I mitt svar på spørsmål 2489 fremhevet jeg at regjeringen legger stor vekt på at utsendelse av utlendinger som begår straffbare handlinger skal gis prioritet, og at Norge ligger langt fremme når det gjelder effektiv returpraksis.
Effektiv returpolitikk i Europa var et hovedtema da jeg nylig deltok i ministermøte med EUs justisministre i København. Der understreket jeg for mine kollegaer at retur av personer som har begått kriminalitet eller utgjør en trussel mot vår sikkerhet alltid skal prioriteres. Jeg var også tydelig på at Norge i utgangspunktet er positiv til etablering av trygge transittsentre langs migrasjonsrutene, samt inkludering av retursentre i nytt returregelverk for Schengen-området.
Regjeringen mener at det er viktig å drøfte utfordringene på migrasjonsfeltet, herunder om det er behov for utvikling og endring av regelverket eller andre tiltak. Spørsmålet om migrasjon og menneskerettigheter ble nylig diskutert i Ministerkomiteen i Europarådet. Her fremholdt flertallet av dem som uttalte seg at man ikke må angripe Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), eller nasjonale domstoler som anvender EMK, om man mener rettspraksis går i gal retning. Statene må heller fremme sitt syn i innlegg for domstolene eller ved å endre det rettslige rammeverket. Dette synes også å være tilnærmingen i felleserklæringen fra ministermøtet om migrasjon i Tyskland i juli i år, der ministrene med ansvar for migrasjon fra blant annet Danmark, Frankrike og Tyskland deltok.
Det har ikke vært et aktuelt spørsmål for Norge å slutte seg til det konkrete brevet om praksis i EMD. Regjeringen vil arbeide for å ivareta nasjonalt handlingsrom på utlendingsfeltet ved å delta aktivt i europeiske diskusjoner på migrasjonsområdet, herunder om retur av personer uten lovlig opphold og nye initiativer til tiltak på feltet, og ved å fremme norske myndigheters syn i saker for domstolene.
Generalsekretæren for Europarådet har tatt opp muligheten for å etablere en egen komité for migrasjon og menneskerettigheter. Blir en slik komité opprettet, vil regjeringen sørge for at Norge deltar aktivt.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Mahmoud Farahmand (H) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar