Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:2814 (2024-2025)
Innlevert: 05.08.2025
Sendt: 05.08.2025
Besvart: 19.08.2025 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hva har regjeringen foretatt seg for å sikre at den planlagte etableringen av Stargate i Narvik gir mest mulig lokale ringvirkninger i Narvik, landsdelen og nasjonalt, herunder er det det aktuelt å invitere Open AI til å etablere et senter for forskning og oppstartsbedrifter innen AI, gjerne linket til Universitetet i Tromsø, og har det blitt vurdert å stille krav ifm. kraftkonsesjonene om at en andel av datasenterets regnekapasitet forbeholdes eller prioriteres for regional eller nasjonal bruk?

Begrunnelse

Etableringen av Stargate Norway, et AI-datasenter i Narvik i samarbeid mellom Aker, Nscale og OpenAI, representerer en betydelig mulighet for Norge til å styrke sin posisjon som en ledende aktør innen kunstig intelligens i Europa. Datasenteret, som skal drives av fornybar energi kan potensielt få en kapasitet på opptil 100.000 NVIDIA GPU-er innen 2026. Samtidig reiser etableringen av et slikt datasenter viktige spørsmål om hvordan Norge kan maksimere verdiskapingen fra denne investeringen, særlig for lokalsamfunnet i Narvik, Nord-Norge og nasjonalt.
Regjeringen har uttalt at datasenteret vil skape arbeidsplasser og styrke nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens, men det er en risiko for at hoveddelen av regnekapasiteten primært vil tjene internasjonale aktører med stor betalingsevne. For å sikre at Narvik og regionen får direkte nytte av investeringen, bør det vurderes ulike modeller for hvordan en del av regnekapasiteten kan forbeholdes eller på ulike måter prioriteres for lokale aktører, inkludert forskningsinstitusjoner som Universitetet i Tromsø og regionale gründermiljøer. Et samarbeid med Open AI om et senter for forskning og grundervirksomhet bør tas initiativ til fra norsk side. Dette vil bidra til å fremme innovasjon, kompetanseutvikling og næringsutvikling i regionen, i tråd med politiske mål om å styrke Norges posisjon innen KI og skape verdifulle ringvirkninger for nasjonale næringer.
Denne typen krav kan også trekke lærdom fra Norges oljepolitikk, der myndighetene stilte krav om nasjonal deltakelse for å sikre lokal verdiskaping. Ved å forbeholde en andel av regnekapasiteten til lokale FoU-prosjekter og oppstartsbedrifter regionalt og nasjonalt, kan Norge bygge et sterkt KI-økosystem i Nord-Norge, styrke samarbeidet mellom akademia, næringsliv og gründermiljøer, og sikre at investeringen gir langsiktige fordeler for regionen og landet som helhet.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Jeg er enig med representanten Thorheim i at datasenteretableringer spesifikt rettet mot kunstig intelligens (KI), som den i Narvik kommune, kan styrke Norges posisjon innen KI, og at det er viktig at vi høster gevinster av etableringen både lokalt og nasjonalt. I tillegg til at datasentre lokalisert i Norge generelt bidrar til å styrke nasjonal kontroll og autonomi. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har hatt møter med Aker i april og mai i år om selskapets overordnede ambisjoner og status for planene om etablering av datasenteranlegg i Kvandal. Departementet planlegger også et nytt møte med Aker for å få mer detaljert innsikt i samarbeidsprosjektet med Nscale og OpenAI.
Det ligger et stort potensial for effektivisering, kvalitetsheving og nyskaping i bruk av KI, både i privat og offentlig sektor. Som regjeringen fastslo i Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 Fremtidens digitale Norge, vil vi at alle offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI innen 2030. Regjeringen arbeider med å få på plass en nasjonal KI-infrastruktur frem mot 2030. Jeg viser til at regjeringen har satt av 1,3 milliarder kroner over fem år til økt forskingsinnsats på kunstig intelligens, digital sikkerhet og hvilke konsekvenser den digitale utviklingen har for samfunnet. Regjeringen oppretter som en del av dette nå seks nasjonale forskningssentre for KI, som er tildelt midler fra Forskningsrådet gjennom en konkurransebasert søknadsordning. Fagmiljøer fra Nord-Norge er med som partnere i flere av sentrene. Etableringen av disse dedikerte KI-datasentrene på norsk jord er viktig for å muliggjøre målsettingene i digitaliseringsstrategien.
Regjeringen la i juni i år fram ny datasenterstrategi, Datasenternæringa¬ ei berekraftig framtidsnæring for det digitale Noreg. Et av våre hovedmål er at datasenteretableringer skal bidra til å styrke lokalsamfunn og til verdiskaping lokalt og nasjonalt. Departementet vil følge tett med på den videre utviklingen rundt KI-datasenteretableringen i Narvik, og mulighetene det kan gi for Nord-Norge og resten av landet, også med tanke på eventuelt forskningssamarbeid. Jeg merker meg samtidig at lokalpolitikere fra andre kommuner i landsdelen også ser positivt på etableringen og ser potensiale for å dra nytte av den lokalt.
Datasentre krever store mengder elektrisk kraft, og distriktene er attraktive datasenterlokasjoner på grunn av tilgangen til landareal og fordi Norge har flere store energiproduserende fylker som har konkurransedyktige priser internasjonalt. Regjeringen mener det er viktig at kommunene har overordnet god kunnskap om datasentre, slik at de har gode forutsetninger for å vurdere datasenteretableringer, og at planleggingen av etableringer balanserer hensynet til næringsutvikling med hensynet til kraftsystemet og påvirkningen på annen lokal virksomhet eller andre planlagte etableringer. Regjeringen har derfor laget en rettleiar for kommunane for etablering av datasenter, og som et tiltak i den nye datasenterstrategien vil regjeringen gå sammen med KS om å iverksette tiltak for å øke kunnskapen blant kommunene basert på veilederen. Regjeringen vil også etablere en arena der kommunene kan få veiledning og utveksle erfaringer i forbindelse med datasenteretableringer.
Nyheten om at Aker har inngått samarbeid med OpenAI og Nscale, og at første fase i etableringen er at OpenAI skal åpne et nytt KI-datasenter, ble kjent 31. juli 2025. Når det gjelder eventuelle krav i forbindelse med kraftkonsesjonene, oppfatter Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet at kapasiteten på 230 MW som KI-datasenteretableringen i Narvik planlegger å levere, ble reservert og tilknyttet industritomten i Kvandal allerede før det ble inngått avtale med OpenAI. Jeg legger til grunn at tildelingen av kraften er gjort i henhold til gjeldende regler og ordinær prosess.
230 MW er isolert sett mye kraft til en enkelt etablering. Samtidig vil KI-datasenteretableringen i Narvik kunne bidra til sysselsetting både direkte og indirekte, ved at arbeidsplasser skapes både i selve datasentret og i tilknytning til det, først i byggefasen og deretter i driftsfasen. Samarbeid mellom tradisjonell norsk industri og ledende globale aktører innen KI vil også kunne stimulere til annen næringsutvikling i området, og fremvekst av lokale økosystem for digital utvikling og verdiskaping og kompetansebygging. En ringvirkningsanalyse utført av Menon Economics, som ble presentert når Aker, Nordkraft og Nscale inviterte til en nærmere presentasjon av Stargate Norway i Narvik 7. august 2025, anslår at rundt 250 personer vil ha datasenteret som fast arbeidsplass. I tillegg til 30 lokale årsverk som en indirekte effekt av etableringen. Ifølge analysen kan datasentret bli en av de største arbeidsplassene i Narvik kommune, og vil bidra til totalt 400 årsverk i Norge i driftsfasen. Basert på forventningen om at halvparten av investeringen vil tilfalle norske leverandører, anslår analysen at utbyggingsfasen vil legge grunnlag for verdiskaping på rundt fem milliarder kroner og understøtte 4 000 årsverk.