Skriftlig spørsmål fra Carl I. Hagen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2862 (2024-2025)
Innlevert: 08.08.2025
Sendt: 11.08.2025
Besvart: 19.08.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth

Carl I. Hagen (FrP)

Spørsmål

Carl I. Hagen (FrP): Kan statsråden gi en fullstendig gjennomgang av regjeringens kjennskap til Telenors håndtering av datautleveringer til militærjuntaen i Myanmar, og hvilken og når informasjon som ble gitt til Næringsdepartementets eierskapsseksjon?

Begrunnelse

Angående: Telenors datautleveringer til militærjuntaen i Myanmar.
Det vises til at det nylig er gitt ut en bok om hva som skjedde da Telenors datterselskap ble presset av den nyopprettede militærjuntaen i Myanmar. Nicolai Prydz har skrevet boken Forrådt av Norge, som ble lansert 19. juni. Dagens Næringsliv har en oppfølgingsartikkel om det samme datert 30. juli 2025, samt Myanmar Nows avsløringer fra 7. februar 2022. På det grunnlag bes statsråden redegjøre for Telenors utlevering av kundedata til militærjuntaen.
Det er oppgitt fra Telenors nye konsernsjef at Telenor har foretatt hele 519 datautleveringer til myndighetene i perioden mellom militærkuppet i februar 2021 og salget av selskapet i mars 2022. Artikkelen i Myanmar Now viser at hver utlevering ofte omfatter hundrevis av telefonnumre, noe som antyder at Telenor har medvirket til utlevering av persondata for potensielt tusenvis av mennesker til et brutalt regime som ikke er anerkjent internasjonalt.
Svaret bør inneholde informasjon om hvor mange individer som ble berørt, samt om Telenor vil bli instruert om å offentliggjøre listene over datautleveringene.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Det som har skjedd ifm. og i etterkant av militærkuppet i Myanmar den 1. februar 2021 er et tragisk tilbakeslag for Myanmar og medfører store menneskelige lidelser. Jeg tror vi alle har den største medfølelse for befolkningen i landet.

Som eier har staten klare forventninger til selskapenes arbeid med ansvarlig virksomhet, og departementet følger opp disse i eierdialogen med selskapene. Som forhenværende næringsminister Vestre har gjort rede for tidligere til Stortinget, blant annet i svar på spørsmål fra stortingsrepresentanter om situasjonen i Myanmar, hadde departementet, som aksjeeier i Telenor, en rekke møter og kontaktpunkter med selskapet om situasjonen i Myanmar etter at militærkuppet fant sted, og om hvilke vurderinger og avveininger selskapet gjorde av ulike alternativer. Telenor hadde også kontakt med Utenriksdepartementet.

I henhold til selskapslovgivningen og prinsippene nedfelt i eierskapsmeldingen er det styret og ledelsen i Telenor som har ansvaret for forvaltningen av selskapet. Det inkluderer også hvordan den krevende situasjonen i Myanmar best kunne håndteres. Telenor har ved flere anledninger vist til at dette var en situasjon hvor det ikke fantes noen gode løsninger, og hvor Telenor ble tvunget til å velge mellom alternativer som alle hadde negative konsekvenser.

Som kjent konkluderte Telenor med at de ikke kunne drive videre i Myanmar på grunn av at det ikke var forenlig med selskapets verdier, internasjonale lover og menneskerettighetene, og selskapet kom etter grundige vurderinger til at et salg var det minst ufordelaktige alternativet.

Telenor har vist til at de ikke kunne utsette ansatte for fare ved å ikke respondere på ordre eller lokale lover, og at å handle i strid med pålegg fra et slikt brutalt regime trolig kunne innebære svært alvorlige konsekvenser. Telenor har også vist til at en sentral del av begrunnelsen for at Telenor ikke så noe annet valg enn å forlate landet, var at fortsatt tilstedeværelse ville kreve at Telenor Myanmar aktiverte overvåkingsutstyr (til bruk for myndighetene), og at aktivering av slikt utstyr ville være i strid med selskapets verdigrunnlag og underlagt norske og europeiske sanksjoner.

Som eier er vi opptatt av at selskapene utviser åpenhet om vesentlige forhold knyttet til selskapets drift. Det er imidlertid selskapet som må vurdere hvilken åpenhet selskapet kan utvise i ulike situasjoner, herunder knyttet til datautleveringer. Selskapet opplyser i den forbindelse at alle mobilselskaper som har lisenser får løpende forespørsler med krav om utlevering av data, også i Norge, og at når det gjelder det antall utleveringer som det også vises til i begrunnelsen for spørsmålet, så omfatter dette antallet i Myanmar for perioden 2015-2021, og ikke for perioden etter at militærkuppet fant sted.