Begrunnelse

Grunnloven åpner for at Norge kan avgi suverenitet på et begrenset område etter Grlv §26.2, 115 eller 121. §115 setter en grense mot «beføyelser som forandrer denne Grunnlov» og §121 sier «Dog må en slik forandring aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper, men bare angå slike modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke forandrer denne konstitusjons ånd». Grunnlovens §100 går lengre i beskytte nordmenns ytringsfrihet enn det som fremkommer av EMK eller for EU-borgernes del, EU-charteret. Det pålegger også staten å legge til rette for en opplyst offentlig samtale. DSA inneholder bestemmelser som regulerer ytringsfriheten og den offentlige samtale og vedtakskompetanse til Kommisjonen for sikre disse bestemmelsene. Videre gis EFTA-domstolen og EU-domstolen kompetanse til å tolke disse bestemmelsene og dermed hvor langt ytringsfriheten rår. Norge vil være pålagt av hensyn til rettsenheten i EØS å tolke likt som EU-domstolen og EFTA-domstolen. Det vil sette Norge i en skvis dersom vi blir pålagt av praksis i EU/EØS å innskrenke ytringsfriheten i Norge i strid med Grunnloven. Hva slags tilpasning til EØS-komitevedtaket ser statsråden for seg blir nødvendig for å gi Norge muligheten til å bryte rettsenhetsprinsippet i EØS av hensyn til Norges grunnlovsbestemte ytringsfrihet og suverenitet dertil, inkludert Høyesteretts mulighet til å se bort fra rettspraksis hos EFTA-domstolen og EU-domstolen og hensynet til rettsenhet for å ivareta Grlv. §100 mot vedtak og tolkning av DSA.