Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hva vil finansministeren gjøre for å redusere den økende grensehandelen, og hvordan vurderer regjeringen effekten av norske avgifter og den svekkede kronen på konkurranseevnen til norsk varehandel?

Begrunnelse

Ifølge SSBs tall fra 12. august 2025 handlet nordmenn for 5,4 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i første halvår, en økning på 6,8 % fra samme periode i fjor. Til tross for at antall dagsturer holdt seg stabilt på 2,65 millioner, økte gjennomsnittlig handlebeløp per tur til 2054 kroner, 133 kroner mer enn året før.
Den norske kronen har svekket seg mot den svenske, og prisene i Sverige har steget. Likevel er grensehandelen fortsatt attraktiv for nordmenn, særlig på grunn av høyere norske avgifter på grenseutsatte varer. Mat- og dagligvarer utgjorde 45 % av grensehandelen, tilsvarende 2,4 milliarder kroner i første halvår.
Grensehandelen har store konsekvenser for norsk økonomi, særlig i grensekommuner, hvor lokale bedrifter taper inntekter, arbeidsplasser går tapt, og kommunene får lavere skatteinntekter. Regjeringen har tidligere lovet tiltak for å redusere grensehandelen, men det er fortsatt ikke gjort konkrete grep for å styrke konkurranseevnen til norsk varehandel eller redusere avgiftene på grenseutsatte varer.
Det er behov for en helhetlig strategi som både reduserer avgiftene og fremmer konkurranse i norsk varehandel for å gjøre det mer attraktivt å handle i Norge.

Svar

Jens Stoltenberg: Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) brukte nordmenn 5,4 mrd. kroner på grensehandel i 1. halvår 2025, en økning på 6,8 pst. fra 1. halvår 2024. Samtidig var antallet dagsturer til utlandet om lag uendret. Svekket norske krone og økte priser i Sverige, kan ifølge SSB være med på å forklare hvorfor nordmenn bruker mer penger på hver handletur over grensen 1. halvår i år. Prisene på svenske matvarer og alkoholfrie drikkevarer målt i norske kroner har steget med i gjennomsnitt 9 pst. fra 1. halvår 2024 til samme periode i 2025. Svenske matvarer og alkoholfrie drikkevarer målt i konsumprisindeksen har steget 4,6 pst., mens svenske kroner har styrket seg 4,2 pst. mot norske kroner. Grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene.
SSB anslår at kjøp av typiske grensehandelsutsatte varer med høyere særavgifter i Norge enn i Sverige, det vil si alkohol, tobakksvarer og mineralvann/brus, utgjorde i underkant av 30 pst. av total grensehandel i 1. kvartal i år. Dette illustrerer at grensehandel skyldes langt mer enn avgiftsforskjeller mellom Norge og Sverige. Andre forhold er høyere kostnadsnivå i Norge, tollvernet, butikkenes tilgjengelighet, vareutvalg, søndagsåpne butikker i Sverige og konkurransesituasjonen og prissettingen i verdikjeden. I svar på spørsmål nr. 13 fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 19. mai 2025 om Revidert nasjonalbudsjett 2025 anslår Finansdepartementet at reduksjon av særavgiftene på alkohol, tobakksvarer og drikkevareemballasje til svensk nivå vil gi et samlet årlig provenytap på om lag 12,9 mrd. kroner.
Jeg vil også minne om at avgiftene på alkohol og tobakksvarer, i tillegg til å skaffe staten inntekter, skal bidra til redusert forbruk av helseskadelige varer. Reduserte avgifter kan føre til økt forbruk, med økte helsemessige og sosiale kostnader som resultat.
Regjeringen prioriterer arbeidet med å styrke konkurransen i dagligvarebransjen høyt. Effektiv konkurranse i dagligvarebransjen kan bidra til å begrense grensehandelen gjennom økt innovasjon og et bedre dagligvaretilbud til forbrukerne innenlands. De fleste av tiltakene fra regjeringens tipunktsplan for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen er fulgt opp. Blant annet er det innført forbud mot negative servitutter, og Konkurransetilsynet er styrket gjennom økte bevilgninger og nye verktøy. I desember 2024 vedtok Stortinget endringer i konkurranseloven som innfører markedsetterforskning i norsk rett. Endringene trådte i kraft 1. juli i år, og gir Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn mot alvorlige konkurranseproblemer, også der problemene ikke skyldes brudd på konkurransereglene.
Før sommeren la regjeringen også frem nye tiltak, herunder blant annet hvordan bedre vilkårene for små aktører, styrke tilsynet med og overvåkningen av dagligvarebransjen, og gi forbrukerne bedre prisinformasjon.