Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2899 (2024-2025)
Innlevert: 13.08.2025
Sendt: 13.08.2025
Besvart: 22.08.2025 av energiminister Terje Aasland

Hege Bae Nyholt (R): Kan statsråden gi en oversikt over hvordan de gjennomsnittlige takstene på nettleie per kWt for hhv. en stor og en liten husholdning har vært per år i perioden 1.1.2017 til nå, per fylke, og kan jeg også be om svar på hvilke anslag energimyndighetene har for vekst i nettleien til 2026, 2028 og 2030?
Viser til dok 15:2434 (2024-2025), men ber her om snittkostnader per fylke, heller enn per områdekonsesjon.

Terje Aasland: I vedlagte tabeller gis en oversikt over utviklingen i gjennomsnittlig nettkostnad i distribusjonsnettet per fylke, målt i øre/kWh, i perioden 2017-2025. Tallene er beregninger innhentet fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME). I realiteten vil nettleien til den enkelte kunde bestemmes av kundens strømforbruk (energileddet) og hvor høy effekt kunden tar ut i løpet av én eller flere timer i måneden (fastleddet). I tabell 1 og 2 har RME omregnet energileddet og fastleddet til en samlet nettkostnad målt i øre/kWh for to ulike eksempelkunder i husholdningene, henholdsvis liten og stor kunde. «Liten kunde» representerer en eksempelhusholdning som bor i leilighet med et gjennomsnittlig årsforbruk på 6 000 kWh og et effektuttak på 1,5 kW i månedene april-september og 3 kW i månedene oktober-mars. «Stor kunde» representerer en eksempelhusholdning som bor i enebolig med et årsforbruk på 20 000 kWh og et effektuttak på 4 kW i månedene april-september og 6 kW i månedene oktober-mars. Av tabell 1 og 2 fremkommer det at liten kunde har høyere gjennomsnittlig nettkostnad enn stor kunde. Dette skyldes at fastleddet i snitt utgjør en større andel av den totale nettleien for kunder med lavt forbruk enn kunder med høyt forbruk.
Som nevnt er beregnet nettkostnad i tabell 1 og 2 oppgitt per fylke. Områdekonsesjonen til det enkelte nettselskap sammenfaller imidlertid ikke med fylkesgrensene, og flere nettselskap kan ha konsesjon i et fylke. Oppgitte tall er et uvektet gjennomsnitt av tariffene til nettselskapene i det enkelte fylke. Dette innebærer at et nettselskap med få kunder tillegges like stor vekt som et nettselskap med mange kunder. Dette medfører at gjennomsnittlig nettkostnad en husholdning i fylket faktisk betaler kan overvurderes eller undervurderes. Enkelte ruter i tabellen er blanke. Dette skyldes endringer i fylkesinndelingen.
Elavgift og merverdiavgift er ikke inkludert i nettkostnaden i tabellene under. Enova-avgiften er inkludert. Elavgiften og merverdiavgiften varierer på tvers av ulike områder i landet, og tallene gir derfor ikke et fullstendig bilde av husholdningskundenes beløp på fakturaen fra nettselskapet. Nettkostnaden er oppgitt i faste 2023-priser. Nettkostnaden som er oppgitt for 2025 er foreløpig.
Ny nettmodell trådte i kraft 1. juli 2022, og tallene før og etter 2022 er ikke direkte sammenliknbare. Tallene kan likevel gi et bilde på utviklingen i gjennomsnittlig nettkostnad. I ni av elleve fylker som eksisterte både i 2017 og 2025, er gjennomsnittlig nettkostnad redusert for liten kunde fra 2017 til 2025. Tilsvarende er gjennomsnittlig nettkostnad redusert i syv av elleve fylker for stor kunde.
Det er krevende å gi gode estimater på fremtidige nettkostnader på fylkesnivå. Målt i faste 2023-priser, forventer RME at nettleien i distribusjonsnettet vil øke med 23 pst. fra 2024 til 2030. Økningen i nettleie frem mot 2030 vil variere på tvers av nettselskap, og derfor også på tvers av ulike geografiske områder i Norge.