Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2903 (2024-2025)
Innlevert: 13.08.2025
Sendt: 13.08.2025
Besvart: 21.08.2025 av energiminister Terje Aasland

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Hva er mulige konsekvenser hvis Norgespris blir innført som planlagt 1. oktober, og ESA på et senere tidspunkt konkluderer at ordningen er i strid med EØS-avtalen?
Spørsmålet søker å avklare hvilke konsekvenser som kan oppstå dersom Norgespris-ordningen trer i kraft som planlagt 1. oktober 2025, men senere blir kjent i strid med EØS-avtalen av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Et slikt scenario kan medføre betydelig usikkerhet for både strømkunder, energiselskaper, leverandører og myndigheter, inkludert risiko for økonomiske tilbakebetalingskrav og erstatning til skadelidende.

Terje Aasland: Regjeringen har gjort en grundig vurdering av Norgespris og konkludert med at ordningen er forenlig med EØS-avtalen. Dette er det også redegjort for i Prop. 148 L (2024-2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger.
På generelt grunnlag er det slik at dersom EFTAs overvåkingsorgan (ESA) mener at Norge i en gitt sak ikke oppfyller sine EØS-rettslige forpliktelser, skal organet gi en grunngitt uttalelse i saken etter å ha gitt staten mulighet til å inngi sitt syn på spørsmålet. Hvis Norge ikke retter seg etter uttalelsen innen en gitt frist, kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen. Norge er folkerettslig forpliktet til å følge opp en avgjørelse fra EFTA-domstolen.
Strøm- og fjernvarmekundene kan uansett ikke pålegges et økonomisk tilbakebetalingskrav dersom ESA eller EFTA-domstolen konkluderer med at Norgespris ikke er forenlig med EØS-avtalen.