Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2909 (2024-2025)
Innlevert: 13.08.2025
Sendt: 14.08.2025
Besvart: 21.08.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Kan statsråden opplyse hvor mange personer med russisk statsborgerskap, herunder også personer med dobbelt statsborgerskap, som har oppholdstillatelse i Norge, og hvilke konkrete tiltak som er satt i verk for å sikre at PST og øvrige sikkerhetsmyndigheter har tilstrekkelig kontroll, oversikt og verktøy til å følge opp denne gruppen i lys av den skjerpede trusselvurderingen?

Begrunnelse

PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer nå i sine trusselvurderinger fra 2025 om at Russland representerer en tydelig økende sikkerhetstrussel mot Norge og våre samfunnsfunksjoner. Trusselen er sammensatt og gjelder både fysisk sabotasje, spionasje, cyberangrep og påvirkningskampanjer. PST konkluderer med at sabotasjetrusselen fra Russland er økende, både gjennom direkte aksjoner og ved bruk av såkalte «proxy-aktører», altså sivile som handler på vegne av russisk etterretning.

Dette skjer samtidig som vi ser en økning i rapporterte hendelser knyttet til russisk mannskap langs kysten, russiske fartøy i norske farvann og pro-russiske cyberoperasjoner mot kritisk infrastruktur. I lys av dette er det avgjørende at norske myndigheter har god kontroll og oversikt over russiske miljøer og statsborgere i Norge, herunder de med dobbelt statsborgerskap, for å kunne forebygge og motvirke sikkerhetstrusler.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Tall fra UDI viser at det er ca. 5500 personer med russisk statsborgerskap som har oppholdstillatelse i Norge. Oppholdstillatelsene gjelder ulike sakstyper, herunder permanent opphold, familieinnvandring, arbeid, beskyttelse og utdanning.
Statistikk fra SSB viser at det i 2025 bor rundt 22 000 personer i Norge som på et tidspunkt har innvandret fra Russland; Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre – SSB. De aller fleste er altså norske statsborgere, som ikke lenger behøver oppholdstillatelse. UDI har ikke statistikk på hvor mange av disse som også har beholdt russisk statsborgerskap.
Ansvaret for å arbeide forebyggende og etterforske straffbare handlinger i Norge ligger hos politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Politiet og PST vil vurdere konkret om enkeltpersoner kan utgjøre en trussel, uavhengig av vedkommende sin bakgrunn og statsborgerskap.
Regjeringen tar etterretnings- og sikkerhetstjenestenes vurderinger om trusler og risiko knyttet til Russland på største alvor. Dette er en viktig prioritering i den nye nasjonale sikkerhetsstrategien. Arbeidet pågår kontinuerlig. Vi identifiserer og reduserer sårbarheter, og vurderer fortløpende behovet for nye tiltak. Det er iverksatte en rekke tiltak for å møte den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen og trusselen fra Russland, herunder at:
• Vi har besluttet at russiske statsborgere ikke lenger får tillatelse til å være kapteiner på norskflaggede skip.
• Vi har nylig sluttet opp om EUs sanksjoner mot to russiske fiskeriselskaper.
• Fastlandshavnene er stengt for russiske fartøy, med unntak av Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes. Der har vi innført strenge begrensninger og styrket politiets kontrollaktivitet.
• Vi har også styrket arbeidet med varsling og informasjonsdeling mellom myndighetene.
• Vi følger opp skyggeflåten med mer målrettet overvåking, diplomatiske tiltak og tett dialog med næringen.
• I tillegg pågår et arbeid med å verdikartlegge havner, som innebærer å vurdere havnenes betydning for nasjonal sikkerhet, slik at vi kan følge opp sikkerhetsbehov fortløpende.
I 2025 ble 60 millioner kroner satt av spesifikt til forsterket kontrollaktivitet og tilstedeværelse fra politiet og PST knyttet til russiske fartøy ved gjenværende åpne havner i Norge.