Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2951 (2024-2025)
Innlevert: 19.08.2025
Sendt: 19.08.2025
Besvart: 26.08.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Hvordan vil regjeringen arbeide for å sikre tilstrekkelig råvaretilgang av økologisk melk til Rørosmeieriet og andre som produserer økologiske meieriprodukter, slik at de kan møte økende etterspørsel og bidra til å nå målet om 10 prosent økologisk landbruk innen 2032?

Begrunnelse

Rørosmeieriet er et heløkologisk meieri som er avhengig av stabil og tilstrekkelig tilgang på økologisk melk fra norske produsenter.
Meieriet har meldt om bekymring for råvaretilgangen, da etterspørselen etter økologiske meieriprodukter øker kraftig.
Videre viser jeg til enigheten fra i vår som har ført til et politisk mål om at 10 prosent av landets landbruksareal skal være økologisk innen 2032.
Det er et stort behov for konkrete tiltak som sikrer at meierier som Rørosmeieriet får tilgang på nok økologisk melk til å opprettholde sin produksjon og møte den økte etterspørselen. Dette er videre avgjørende for å nå det nasjonale målet om økt økologisk produksjon.
Jeg ber derfor statsråden redegjøre for hvilke tiltak som vurderes eller er iverksatt for å styrke råvaretilgangen, og hvordan regjeringen vil sikre at aktørene får rammevilkår som gjør det mulig å bidra til den nasjonale økosatsingen på både kort og lang sikt.

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Slik representanten Greni viser til, har Stortinget nylig fastsatt et nytt mål for økologisk jordbruk. Målet innebærer at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, samtidig som det stimuleres til økt omsetning og etterspørsel i markedet, jf. Meld. St. 10 (2024-2025) og Innst. 197 S (2024-2025). Målet forutsetter at man må stimulere til økt produksjon, omsetning og etterspørsel samtidig.
Stabil økonomi og lønnsomhet i produksjonen er helt nødvendig for å øke den økologiske produksjonen, både for å rekruttere nye produsenter og for at produsenter som allerede driver økologisk, øker sin økologiske produksjon. Produsenter av økologiske produkter får merpris i markedet og ekstra tilskudd for å drive økologisk. I jordbruksoppgjøret 2025 ble det satt av i underkant av 170 mill. kroner i ekstra produksjonstilskudd til økologisk jordbruk.
I dag er det Rørosmeieriet og Tine, i tillegg til noen lokale osteprodusenter, som benytter seg av økologisk melk. Rørosmeieriet er den største kjøperen av økologiske melk fra Norsk Melkeråvare, siden de ikke har egne melkeprodusenter. Melkeproduksjon er en biologisk produksjon som tar tid å bygge opp. Overgang fra konvensjonell produksjon til økologisk tar tre år.
Når den økologiske produksjonen øker, skal dette også komme forbrukerne til gode med større utbud av økologiske produkter i markedet. En rekke utfordringer i verdikjeden for økologisk produksjon gjør at dette kan være krevende. I verdikjeden for økologisk melk er en av utfordringene krevende logistikk og distribusjon. Gårder med økologisk produksjon er lokalisert over store deler av landet, noe som medfører store avstander og lange transportetapper. Samtidig er det ofte konsentrasjoner av økologisk drevne gårder i enkelte områder. Dette gjelder også gårder som produserer økologisk melk.
Regjeringen Støre har, siden den overtok i 2021, lagt vekt på å styrke økonomien i melkeproduksjonen. Dette har vi gjort blant annet gjennom å øke målprisene på melk, pristilskuddene på melk, driftstilskuddet til den enkelte melkeprodusent og beitetilskuddene til storfe. I tillegg har vi økt investeringsmidlene som melkeprodusentene kan få når de skal modernisere driftsbygningen. For å stimulere økonomien hos økologiske melkeprodusenter spesifikt, innførte regjeringen i 2023 et eget pristilskudd for økologisk melk.