Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:2979 (2024-2025)
Innlevert: 22.08.2025
Sendt: 25.08.2025
Besvart: 01.09.2025 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Hvordan vurderer statsråden KOM (2022) 209 og EUs strategi for indre sikkerhet (ProtectEU) sine mål om å gi myndigheter og EU adgang til kryptert kommunikasjon mellom privatpersoner opp mot Grunnlovens §102?

Begrunnelse

Det danske presidentskapet har foreslått å reintrodusere mandat om at tjenestetilbydere skal åpne for at ende-til-ende-krypterte samtaletjenester skal kunne bli scannet av politiet. Datatilsynet har nå gått ut i Aftenposten og advart mot endringene danskene har foreslått. Nordmenns private korrespondanse er beskyttet av Grunnloven §102 og har forrang for EØS-avtalens forpliktelser. Norge kan dermed ikke avgi suverenitet som svekker denne rettigheten uten å bryte Grunnlovens §115 eller §120. Samtidig er det forståelig at man ønsker tiltak for å bekjempe vederstyggeligheten som er barnepornografi. KOM (2022) 209 er markert som EØS-relevant, så det er viktig for nordmenn å vite hva regjeringen har til hensikt å gjøre for å sikre nasjonal kontroll over en så viktig avveiing mellom privat korrespondanse og bekjempelse av barnepornografi, spesielt i forkant av et valg der forskjellige partier vektlegger beskyttelse av Norges suverenitet forskjellig.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Seksuelle overgrep mot barn på nett er en sterkt voksende form for kriminalitet og utgjør et alvorlig samfunnsproblem. I 2022 la Europakommisjonen frem forslag til forordning, KOM (2022) 209, om forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nett. Der dagens system bygger på frivillighet, åpner forslaget for at leverandører av vertstjenester eller person-til-person kommunikasjonstjenester, etter en risikovurdering, kan pålegges av en domstol eller uavhengig administrativ myndighet å spore spredning av barneovergrepsmateriale, samt fjerne slikt materiale og rapportere funnene til politimyndigheter. En del av forslaget innebærer såkalt «chat control» av person-til-person kommunikasjonstjenester, også der det brukes ende-til-ende-kryptering. Forordningsforslaget har møtt kritikk for å ikke ivareta person- og kommunikasjonsvernet godt nok, og forhandlingene i EU har tidvis stagnert. I sommer la det danske formannskapet frem et revidert forordningsutkast, som i noen grad begrenser adgangen til å utstede sporingspålegg sammenliknet med Europakommisjonens forslag. Det foreslås blant annet at sporingen skal være begrenset til visuelt innhold og URL (ikke tekst og lyd).
Ifølge Kripos` cyberkriminalitetsrapport 2025 har seksuallovbrudd på ende-til-ende-krypterte meldingsplattformer økt og vil fortsette å øke. Europol melder i sin trusselvurdering av organisert kriminalitet på internett i 2025 at kryptering i økende grad brukes av kriminelle aktører for å hindre politiet i å få tilgang til avgjørende bevis i straffesaker. Jeg mener vi må ha gode verktøy for å bekjempe spredning av barneovergrepsmateriale på nett. Samtidig må kriminalitetsbekjempelseshensyn veies nøye opp mot person- og kommunikasjonsvernet. Disse rettighetene er helt grunnleggende i et demokratisk samfunn, og er nedfelt i både Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8. Det følger av EMK art. 8 nr. 2 og praksis fra Høyesterett at inngrep i retten til privatliv må ha hjemmel i lov, ivareta et legitimt formål og være forholdsmessig.
Forslaget til forordning om forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nett, inkludert elementet om «chat control», er fortsatt til behandling i EU. Det er derfor usikkert om forordningsforslaget vil bli vedtatt, og i så fall med hvilket innhold. Det er først når rettsakten eventuelt er vedtatt i EU at det fra norsk side kan tas endelig stilling til om den er relevant og akseptabel, og om den er aktuell for innlemming i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett. I denne sammenheng vil forholdet til Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 bli grundig vurdert. Hvis det er behov for tilpasninger, må dette forhandles med EU.
Når det gjelder EUs strategi for indre sikkerhet (ProtectEU), er dette en intern EU-strategi som ikke gjelder for EØS-EFTA-landene. Hvis EU, som følge av strategien, skulle vedta rettsakter som anses EØS-relevante, må eventuell gjennomføring i EØS-avtalen og norsk rett vurderes konkret for hver enkelt rettsakt.