Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:3005 (2024-2025)

Innlevert: 24.08.2025
Sendt: 25.08.2025
Besvart: 01.09.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): 2 professorer stiller spørsmål ved om regjeringen har brutt utredningsinstruksen ved fastsettelse og lovfesting av Norges klimamål for 2035. Kostnadsbildet virker å være særdeles uklart.
Statsråden bes forklare inngående, med regnestykker hva som er lagt til grunn for å nå klimamålene fra dagens kutt på 12,4 % og helt opp til 70-75 %, vise tiltak som er lagt til grunn, kostnadene for tiltakene, samt estimerte CO₂-kvotepriser regjeringen bruker årlig fram til 2035?

Begrunnelse

Tidligere spørsmål fra meg vedrørende kostnadene for å nå klimamålene er svart ut sparsommelig. Jeg er ikke alene med denne kritikken.
Økonomiprofessor ved Universitet i Bergen, Rune Jansen Hagen, sier til Nettavisen at han har forståelse for kritikken som fremkommer mot den nye klimaloven.
– Selv om jeg ikke er ekspert på Utredningsinstruksens finere nyanser, kan klimamålet neppe være i tråd med den. Usikkerhet om fremtiden er i tillegg et «ikke-argument». Fremtiden er alltid usikker og det får man heller prøve å få fram i konsekvensanalyser og kostnadsanslag slik at politikerne har et best mulig beslutningsgrunnlag. Forslaget burde nok vært sendt tilbake til departementet med krav om bedre utredning, sier Hagen til Nettavisen.
Atle Guttormsen, økonomiprofessor ved NMBU, sier til Nettavisen at mangel på utredning har blitt normalen: – Dette stiller seg vel bare i rekken av tilsvarende saker. Klimautvalget foreslo letestans uten et eneste regnestykke, selv om det sto klart i mandatet. Det kan synes som om all politikk som dreier seg om klima er greit uansett, og da er kostnader uinteressante, sier han.
Det er av interesse å få avklart om regjeringen deler disse betraktningene og hva som ev. ligger til grunn.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader er basert et omfattende kunnskapsgrunnlag som inkluderer både kostnader og nytte av tiltak og unngåtte utslipp globalt. Med målet Norge har meldt inn tar vi vår del av den kollektive innsatsen som skal til for å oppfylle det overordnede målet i Parisavtalen.
I fremskrivingene fra Nasjonalbudsjettet 2025 reduseres nasjonale utslipp med 37 prosent i 2035 sammenlignet med 1990. Fremskrivingene legger kun allerede vedtatt klimapolitikk og antagelser om den økonomiske og teknologiske utviklingen til grunn. Gjennomføring av politikken det legges opp til i Klimastatus og -plan for 2025, er beregnet til å redusere norske utslipp ytterligere. Basert på fremskrivingene og en videreføring av klimaplanen for 2030 til 2035 er utslippene anslått å kunne bli redusert med 47 prosent i 2035 sammenlignet med 1990-nivå. Medregnet anslag på forventet effekt av norsk deltakelse i det europeiske kvotesystemet kan utslippene bli anslagsvis 67 prosent lavere i 2035 enn i 1990. Anslagene er svært usikre, og de vil kunne endres over tid. Usikkerheten er stor både når det gjelder videre vekst i befolkning og økonomi, beregningene av utslippseffekter av regjeringens plan, hvilket bidrag som kan regnes med fra norske bedrifters deltakelse i kvotesystemet, og hvordan det framtidige EU-regelverket (inkl. kvotesystemet) vil se ut.
Regjeringen presenterte anslag på kostnader både i høringsnotatet om nytt mål i 2035 samt i Prop. 129 L (2024–2025) Endringer i klimaloven (klimamål for 2035). Som en del av kunnskapsgrunnlaget gjennomførte SSB en analyse på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Rapporten Norwegian abatement targets for 2035 fra 2024 gir en analyse av samfunnsøkonomiske kostnader og virkninger av å innføre ulike mål og utslippsstrukturer for utslipp av klimagasser for 2035. Analysen er gjennomført ved hjelp av den numeriske generelle likevektsmodellen SNOW. SSB skriver at et hovedfunn fra analysen er at utslippsprisen/marginalkostnaden varierer betraktelig fra scenario til scenario – fra 2 900 til 12 300 2022-kroner per tonn redusert klimagassutslipp. Anslagene er usikre. For å anslå de samfunnsøkonomiske kostnadene ved nytt klimamål for 2035 har analysen blitt benyttet som underlag. SSB-analysen vil ikke nødvendigvis fange opp hele den samfunnsøkonomiske kostnaden, men ble benyttet som en kostnadssjablong.
Ved hjelp av SSB-analysen er det laget et anslag på merkostnaden ved å nå det nye målet for 2035, sammenlignet med 67 prosent reduksjon i 2035. For å oppnå målet om å redusere utslippene med minst 70–75 prosent i 2035 er den samfunnsøkonomiske merkostnaden utover fremskrivningene som følge av vedtatt politikk og Klimastatus og -plan for 2025, samt godskriving av Norges deltakelse i EUs kvotesystem, anslått til å være mellom 10 og 21 mrd. kroner samlet for femårsperioden.
De oppgitte kostnadsanslagene er basert på forutsetninger om en kombinasjon av nasjonale utslippsreduksjoner og bruk av kvotekjøp fra andre land. Det er i beregningen lagt til grunn nasjonale utslippsreduksjoner på i overkant av 3 millioner tonn over perioden 2031-2035. Utslippsreduksjonene utover dette er forutsatt oppnådd gjennom kvotekjøp fra andre land. Det er regnet på to samfunnsøkonomiske gjennomsnittskostnadsestimater på de nasjonale tiltakene, 3 000 og 5 000 kroner per tonn (derav blir de totale kostnadsestimatene et spenn). Bruk av fleksibilitet utenfor EU er estimert til en kostnad på 675 kroner per tonn.
Kostnadsestimatene er beregnet på grunnlag av marginalkostnadskurver estimert med norske data. Det er ikke regnet på kostnader knyttet til konkrete nasjonale tiltak og virkemidler ettersom det er opp til framtidige regjeringer å bestemme hvilke virkemidler som skal benyttes for å nå målet. Det er videre stor usikkerhet knyttet til disse kostnadsanslagene. Valg av hvilke nasjonale virkemidler som tas i bruk for å nå målet, samt i hvilken grad fleksibilitet blir benyttet, vil kunne ha stor innvirkning på det totale kostnadsnivået.
Kostnaden ved å nå målet avhenger av den politikken myndighetene velger å benytte seg av. Regjeringens virkemiddelbruk og plan for utslippskutt framover presenteres årlig i Klimastatus og -plan. Når nye virkemidler vurderes, vil det gjennomføres egne utredninger hvor kostnader belyses i mer detalj, i tråd med utredningsinstruksen.