Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:3014 (2024-2025)
Innlevert: 26.08.2025
Sendt: 26.08.2025
Besvart: 02.09.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Gården Jarbrufjell ligger i Gåsvatnan LVO. Vernet skal ta vare på et natur- og kulturlandskap av økologisk og opplevelsesmessig verdi. Til dette landskapet regnes også kulturminner. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet. Fjellgården står nå til nedfalls, med åpne bygninger, og kjøretøy og søppel rundt om på tunet. Verneforskriften er klar på både kulturminners verdi og forbud mot forurensning.
Hvem har overordnet ansvar i saken når eieren ikke bryr seg, og hva tenker ministeren om oppfølging av ansvaret?

Begrunnelse

Media både lokalt og nasjonalt har hatt oppslag med situasjonen på fjellgården Jarbrufjell i Gåsvatn Landskapsvernområde. Det reageres på at gården forfaller, forsøpling og dyrevelferd, og forfallet beskrives som en vanskjøtsel av nasjonal karakter. Se linker til oppslag nederst.
Forskrift om vern av Gåsvatnan landskapsvernområde i Beiarn, Bodø og Saltdal kommuner i Nordland fylke presiserer allerede i § 1.Formål i de første linjene følgende:

"Formålet med forskriften er å ta vare på et natur- og kulturlandskap av økologisk og opplevelsesmessig verdi, som Jarbudalen med Russåga, Norges største uregulerte underjordiske elv. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart."

§ 6.Kulturminner presiserer:

"Det er forbudt å skade eller ødelegge kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Løse kulturminner skal ikke flyttes eller fjernes dersom det kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig."

Det presiserer at forurensning er forbudt i § 10. Forurensning, støy og bruk av droner og lignende:

"Forurensning og forsøpling er forbudt, samt utendørs lagring av materialer, gjerder og liknende som ikke faller inn under § 3 annet ledd bokstav e."

Lov om kulturminner sier i § 2. Kulturminner og kulturmiljøer – definisjoner.

"Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng."

https://www.an.no/historien-om-fjellgarden-jarbrufjell/o/5-4-2213135
https://www.abcnyheter.no/nyheter/refser-lars-monsen-en-soppeldynge/1166158
https://www.dagbladet.no/nyheter/raser-mot-lars-monsen-arrogant/83439850
https://www.an.no/langer-ut-mot-lars-monsen-vanskelig-a-forsta/s/5-4-2215327
https://www.saltenposten.no/nyheter/jeg-er-bare-veldig-skuffet/481307
https://www.saltenposten.no/nyheter/det-finnes-bildebevis/481427
https://www.an.no/hva-skjer-pa-jarbrufjell/o/5-4-2226696

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Formålet med vernet av Gåsvatnan landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap av økologisk og opplevelsesmessig verdi, som Jarbudalen med Russåga. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Dette går frem av forskriften om vern av Gåsvatnan landskapsvernområde § 1.
Et kulturminne kan være beskyttet gjennom vern etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Vern etter kulturminneloven skjer etter fredning. Etter kulturminneloven § 2 regnes i utgangspunktet alle spor etter menneskelig virksomhet som kulturminner. Det betyr likevel ikke at alle spor etter menneskelig virksomhet har et formelt vern. Etter kulturminneloven er det Fylkeskommunen og Riksantikvaren som er vernemyndighet.
Gården Jarbrufjell er ikke fredet etter denne loven.
Så langt jeg vet har gården heller ikke formell vernestatus etter plan- og bygningsloven. Etter denne loven er det kommunen som er vernemyndighet.
Spørsmål om vurdering av gårdens verdi som kulturminne må eventuelt tas opp med Fylkeskommunen og Riksantikvaren som er rett myndighet for vern gjennom fredning etter kulturminneloven, eller med kommunen som er rette myndighet for vern etter plan- og bygningsloven.
I landskapsvernområdet er det, som representant Mossleth påpeker i sin begrunnelse, forbudt å skade eller ødelegge kulturminner som bidrar til landskapets egenart, jf. verneforskriften § 6. Bestemmelsen må forstås slik at den ikke beskytter alle spor etter menneskelig virksomhet, jf. formuleringen i kulturminneloven § 2, men at den først og fremst retter seg mot kulturminner som anses som verneverdige. Videre er det bare kulturminner som bidrar til landskapets egenart som er beskyttet etter denne bestemmelsen.
I verneområdet er det også forbudt med hensetting av ulike større gjenstander, forsøpling og forurensning, jf. verneforskriften §§ 3 og 10.
Ved brudd på verneforskriftene vil verneområdestyret for området ha ulike reaksjonsmuligheter avhengig av forholdets karakter. Styret kan for eksempel kreve at den som er ansvarlig for de ulovlige forholdene rydder opp eller på annen måte retter forholdene, jf. naturmangfoldloven § 69. Dersom kravet ikke etterkommes, kan verneområdestyret selv gjennomføre tiltakene og kreve utgiftene dekket av den ansvarlige, jf. naturmangfoldloven § 71. Styret kan også ilegge tvangsmulkt. Brudd på verneforskriften kan også anmeldes til politiet.
Jeg understreker at jeg ikke har grunnlag for å uttale meg om det foreligger brudd på verneforskriften i dette tilfellet.
Jeg vil avslutningsvis også påpeke at tiltak på bygninger generelt vil kunne omfattes av plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser, blant annet plikten til å holde bygninger i forsvarlig stand. Disse reglene håndheves av kommunen.