Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Klimamålene vil kreve store mengder kraft for å realiseres. 34 Twh kraft ble estimert for å nå 2030 målene. Det tilsvarer norske husholdningers årlige strømforbruk, og er ca. 2,34 ganger mer enn fjorårets vindkraftproduksjon i Norge.
Hvor mye ny vindkraft er regjeringen klar for å bygge, og hvor, for å nå klimamålene for 2030 og 2035?

Begrunnelse

Miljødirektoratet skrev i 2021:

«Tilgang på kraft er en forutsetning for å nå klimamålene. Dersom alle tiltakene gjennomføres, vil kraftetterspørselen øke med opp mot 34,3 TWh i 2030 sammenlignet med 2021.»

https://www.europower.no/elektrifisering/trenger-34-twh-kraft-innen-2030-for-a-gjennomfore-klimatiltak/2-1-1460681

Svar

Terje Aasland: Mengden kraft som er nødvendig for at klimagassutslippene i 2035 reduseres med minst 70-75 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990, avhenger av hvilke klima- og energitiltak som gjennomføres og av andelen utslippsreduksjoner som skjer henholdsvis i Norge og i samarbeid med EU.
Miljødirektoratet la i 2023 frem en tiltaksrapport hvor de beregnet et kraftbehov for samtlige tiltak til 34 TWh i 2030 sammenlignet med 2021. For å få bedre forståelse av virkningen av klimatiltak på kraftsystemet, gjennomførte NVE i 2024 forenklede scenarioanalyser av hvordan utredede klimatiltak kan påvirke kraftforbruk, kraftbalanse og kraftpriser, med utgangspunkt i Miljødirektoratets oppdaterte tiltaksrapport fra 2024.
Grunnlaget for NVEs scenarioanalyser er basisbanen fra Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023 (LA23). I basisbanen til NVE ligger allerede en del av klimatiltakene og tilhørende kraftetterspørsel fra Miljødirektoratets rapport inne, som en del av vedtatt politikk. Scenarioene gir derfor ikke like stor forbruksvekst utover basisbanen, som anslagene fra Miljødirektoratets rapport. For scenarioet Klimatiltak beregnet NVE en forbruksvekst som er 8 TWh høyere enn i basisbanen. Dersom alle Miljødirektoratets utrede tiltak gjennomføres, slik det er forutsatt i scenarioet Elektrifisering, vil dette tilsvare et økt forbruk på 21 TWh sammenlignet med basisbanen.
Valget av, og innretningen på, virkemidlene vil påvirke hvilke tiltak som gjennomføres og hvor stor forbruksøkning de bidrar med. Det er viktig å understreke at tiltakene som ligger til grunn for regjeringens klimastatus og -plan, ikke er de samme som er identifisert i kunnskapsgrunnlaget til Miljødirektoratet, og motsatt.
Både Miljødirektoratets tiltaksberegninger og NVEs perspektiver på utviklingen i kraftsystemet er endret etter at scenarioanalysene fra NVE ble sluttført. Derfor arbeider NVE nå med nye og oppdaterte scenarioanalyser som skal publiseres til høsten. For eksempel forventer NVE i sine nyeste framskrivninger (LA25) et større kraftoverskudd enn i tidligere analyser. I 2030 forventer NVE et kraftoverskudd på 7 TWh, økende til 19 TWh i 2040 og 15 TWh i 2050. I disse framskrivningene er vedtatt klimapolitikk lagt til grunn.
Utbygging av vindkraft på land forutsetter planavklaring etter plan- og bygningsloven og konsesjon etter energiloven. I tillegg vil eventuell utbygging av vindkraftprosjekter skje på grunnlag av aktørenes vurderinger av lønnsomhet. Det er derfor usikkert hvor mye vindkraft som vil bli realisert i årene framover. I NVEs siste analyser til 2030 antas det at ny produksjonskapasitet hovedsakelig kommer fra oppgraderinger i vannkraft og ny solkraft. På lengre sikt antar NVE et større tilskudd fra både vindkraft på land og til havs.