Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:3089 (2024-2025)
Innlevert: 04.09.2025
Sendt: 04.09.2025
Besvart: 12.09.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hvordan vil statsråden sikre menneskerettighetene til menneskerettighetsforsvarere ut over asylordningen, og hvordan stiller statsråden seg til å gi forlenget visum til menneskerettighetsforkjempere som frykter arrestasjon eller represalier ved retur til hjemlandet?

Begrunnelse

I mars ble Ekrem Imamoğlu, ordfører i Istanbul og presidentkandidat for opposisjonspartiet CHP, pågrepet på bakgrunn av terror- og korrupsjonsanklager. Arrestasjonen utløste massive demonstrasjoner over hele landet. Siden den gang har 2000 personer blitt arrestert, inkludert opposisjonspolitikere, journalister, regimekritikere og demonstranter.
I mai besøkte den 23 år gamle tyrkiske aktivisten Enes Hocaoğulları Norge for å delta på den årlige solidaritetskonferansen til Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Den skeive aktivisten tilhører organisasjonen ÜniKuir, er ungdomsdelegat til Europarådet og kjent som en tydelig kritiker av regjeringen til Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan.
To måneder før norgesbesøket hadde den tyrkiske aktivisten holdt en kraftfull tale i Europarådet i Strasbourg. Der beskrev han Tyrkias stadig mer autoritære utvikling, hvor opposisjonspolitikere fengsles, folkevalgte ordførere blir avsatt, regimekritikere knebles og unge demonstranter møtes med brutal politivold.
Under oppholdet i Norge fryktet aktivisten for hva som ville skje dersom han returnerte til Tyrkia. Henriette Johnstone, leder i SAIH, forteller til Klassekampen 25. august at Hocaoğulları var smertelig klar over risikoen ved å kritisere tyrkiske myndigheter. Derfor søkte han om å forlenge visumet sitt i Norge, for å kjøpe seg litt mer tid.
Visumsøknaden til Hocaoğulları ble avslått. Fagansvarlig for visum i UDI, Håvard Sæthre, sier til Klassekampen at UDI behandler søknader om visum etter reglene i utlendingsloven, at det ikke finnes egne ordninger for visum til ¬menneskerettsforkjempere, og at det bare er i helt spesielle tilfeller at et besøksvisum kan forlenges.
Da Hocaoğulları ankom Ankara tirsdag 5. august, ble han arrestert, anklaget for «offentlig spredning av villedende informasjon» og «oppfordring til hat og fiendskap».
SAIH mener arrestasjonen av Hocaoğulları må ses i lys av Tyrkias politiske utvikling, men også som del av et større angrep på skeives rettigheter. Nå behandles en ny lov i parlamentet som vil forby «promotering» av LHBTQ+ og innføre fengselsstraff for å skjule sitt biologiske kjønn ved ekteskap. Menneskerettighetsorganisasjoner advarer om at loven i praksis vil kriminalisere skeive personers eksistens og ytringsfrihet.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Norsk lovverk inneholder ikke i dag en spesifikk ordning som letter tilgangen til visum for utenlandske menneskerettighetsforkjempere. Det betyr at visumsøknader fra menneskerettighetsforkjempere i utgangspunktet behandles på samme måte som andre visumsøknader. I tilfeller der søkeren ikke oppfyller betingelsene for å få visum, vil søknaden normalt bli avslått.

Det er mange grupper med sterkt behov for visum til Norge eller andre Schengen-land. Det gjelder like fullt et krav om at søkeren må forlate landet etter at visumperioden er over, og utlendingsmyndighetene må vurdere om det er sannsynlig at søkeren reiser tilbake når besøket er over. Det ses hen til både situasjonen i landet søkeren kommer fra og søkerens individuelle situasjon. Jeg understreker samtidig at norske myndigheter skal gi flyktningstatus til enhver som søker beskyttelse i Norge og fyller lovens vilkår for dette.

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og foretar den konkrete vurderingen i enkeltsaker etter utlendingsloven. Som statsråd har jeg ikke myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet i enkeltsaker, med mindre saken berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Regjeringen vurderer kontinuerlig behovet for å gjøre endringer i gjeldende lover og tilhørende regelverk, men det er på nåværende tidspunkt ikke konkrete planer om å endre regelverket knyttet til visum.