Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan statsråden gi en detaljert redegjørelse om hvilke dyre systemtjenester det er Statnett nå betaler for, på innbyggernes regning, og hva som er årsaken til disse kostnadene (Jeg ber om en gjennomgang av virkningen fra utenlandskabler, omlegging til kvarterspriser, flytbasert markedskobling etc.)?

Begrunnelse

Som Nettavisen har omtalt, viser Statnetts halvårsrapport en enorm vekst i kostnadene til systemtjenester. Første halvår av 2025 brukte Statnett dobbelt så mye som i hele 2024, nesten fire ganger så mye som i hele 2022 og nesten 20 ganger så mye som i hele 2020. Regningen skal sendes til norske strømkunder over nettleia. Det er vanskelig å skjønne hvilke endringer i det norske kraftsystemet som har ført til denne enorme prisveksten, og det er nærliggende å tro at det er nye utenlandskabler og andre lands energipolitikk som har ført til disse økte kostnadene for husholdninger og bedrifter i Norge.

Svar

Terje Aasland: Statnett som systemansvarlig skal sammen med de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden sørge for at det til enhver tid er balanse i det nordiske kraftsystemet. Systemdriftskostnadene til Statnett er kostnadene forbundet med å sikre tilstrekkelig med reguleringsevne, samt kostnadene knyttet til å håndtere flaskehalser i nettet. Systemdriftskostnadene har økt mye de siste årene, særlig siden 2022. Både økt behov for reserver og at reservene er blitt dyrere er hovedårsakene til de økte kostnadene.
Mer uregulerbar kraftproduksjon i Norge og i landene omkring oss, kombinert med større kapasitet til kraftutveksling, øker overføringen av kraft i og mellom områder og fører til hyppigere endringer i flytmønsteret. Den økte kompleksiteten i kraftsystemet øker behovet for reserver i systemdriften.
For å sikre driften av kraftsystemet ble det inngått en ny systemdriftsavtale mellom de nordiske systemansvarlige nettselskapene våren 2025. Avtalen innebærer blant annet at det skal sikres tilstrekkelige reserver for en såkalt dimensjonerende hendelse (større feil) innenfor hvert enkelt budområde og øker også behovet for reserver. Dette er i tråd med europeisk regelverk innført i norsk rett.
Videre har høye og variable kraftpriser bidratt til at anskaffelsen av reserver har blitt dyrere.
Flytbasert markedskobling i spotmarkedet ble innført høsten 2024. Flytbasert markedskobling bidrar til at nettet og produksjonsressursene våre kan utnyttes bedre. Samtidig medfører en bedre utnyttelse av kapasiteten i spotmarkedet til at det blir mindre kapasitet igjen til å overføre reserver mellom budområder, som fører til økte systemdriftskostnader.
Jeg legger til grunn at Statnett og markedsaktørene jobber kontinuerlig med å tilpasse seg og forbedre verktøy, virkemidler og prosesser for å håndtere systemdriften på en kostnadseffektiv måte. Samtidig opplyser Statnett at de underliggende endringene i systemdriften, gjør at deler av det økte kostnadsomfanget er varig og at det fortsatt vil være vesentlig større volatilitet og risiko knyttet til kostnadsutviklingen framover, enn hva som har vært tilfelle i tidligere år.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar