Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Vil finansministeren redegjøre for mandatet, plan og tidslinje for offentliggjøring knyttet til utredningen av en mulig naturavgift ved irreversible arealendringer?

Begrunnelse

Finansdepartementet leder nå en utredning av en mulig avgift på klimagassutslipp ved irreversible arealendringer, ofte omtalt som naturavgift. Ifølge offentlig tilgjengelig informasjon har Skattedirektoratet levert delutredninger, og flere departementer deltar i arbeidet. Samtidig er det begrenset innsyn i prosessen, og departementet har avslått innsynskrav i dokumenter knyttet til utredningen.
En naturavgift vil kunne bli et viktig virkemiddel for å synliggjøre og prise de klimamessige og økologiske kostnadene ved nedbygging av natur, og kan bidra til å styrke arealpolitikken og nå klimamålene. I lys av dette er det avgjørende at utredningen skjer på et faglig solid og demokratisk transparent grunnlag. En avgift som griper inn i arealforvaltningen og berører både kommuner, næringsliv og sivilsamfunn, må utredes med bred involvering og åpenhet.
Manglende innsyn i mandat, vurderingsgrunnlag og prosess svekker tilliten til arbeidet og gjør det vanskelig for Stortinget og offentligheten å følge med på hvordan viktige miljøpolitiske virkemidler utvikles. Det er derfor nødvendig med en redegjørelse for hva som faktisk utredes, hvilke aktører som er involvert, og hvordan regjeringen planlegger å presentere resultatene for Stortinget og offentligheten.

Svar

Jens Stoltenberg: Naturen spiller en avgjørende rolle i karbonkretsløpet ved å ta opp og lagre store mengder karbon. Når karbonlagrene forstyrres, for eksempel gjennom nedbygging av naturarealer, frigjøres klimagasser. De største klimagassutslippene i skog- og arealbrukssektoren kommer fra nedbygging av karbonrike arealer som skog, myr, dyrket mark og beite. I Norge står arealbruksendringer for utslipp på rundt 2,7 mill. tonn CO₂-ekvivalenter hvert år, hvorav 1,9 mill. er fra nedbygging av naturarealer. I tillegg til de direkte utslippene vil nedbygging redusere muligheten til fremtidig karbonbinding fra disse arealene. Det meste av nedbyggingen av naturarealer skyldes ny bebyggelse og veier.
Prising av utslipp er et effektivt virkemiddel for å få ned klimagassutslipp. Prismekanismen sørger for at alle aktører får insentiver til å redusere utslippene, men lar aktørene selv finne de løsningene som egner seg best. Prising av klimagassutslipp fra naturinngrep kan bidra både til redusert nedbygging av naturarealer og til at en større andel av nedbyggingen skjer på mindre karbonrike arealer. Både Grønn skattekommisjon (NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet) og Skatteutvalget (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem) anbefalte å innføre en klimaavgift på irreversibel omdisponering av areal. Skatteutvalget pekte på flere utfordringer som må vurderes nærmere, herunder hvem som skal være avgiftssubjekt, når avgiftsplikten skal inntreffe, avgiftsgrunnlaget og differensiering av avgiften etter karboninnhold. Regjeringen følger opp anbefalingen og har satt i gang utredning av en avgift på klimagassutslipp fra irreversible arealbruksendringer.
Frem til nå er det Skattedirektoratet som har utredet saken. Direktoratet har i to rapporter vurdert ulike forhold ved en avgift. I den første rapporten vurderte direktoratet om det finnes kart eller andre datasett som kan gi en oversikt over Norges areal og være egnet som grunnlag for en avgift. De vurderte også om det finnes en oversikt over potensielle utslipp fra disse arealene, som kan danne utgangspunkt for en avgift. I den andre rapporten vurderte direktoratet andre sider ved en eventuell avgift på klimagassutslipp ved irreversible omdisponeringer av areal. Skattedirektoratet har involvert andre aktører i arbeidet, blant annet Miljødirektoratet.
En avgift på naturinngrep forutsetter klare regler om hva som er avgiftspliktig, når avgiften skal beregnes og hvem som skal betale den. Gjeldende særavgifter legges på konkrete og veldefinerte varer, tjenester, aktiviteter e.l. Naturinngrep, på den annen side, kan være av svært forskjellig karakter. De skjer i ulike former for natur og følger forskjellige forvaltningsprosesser, for eksempel tiltak etter plan- og bygningsloven og konsesjoner etter ulike lover. Videre er mengden naturinngrep omfattende og antall avgiftssubjekter kan potensielt bli svært høyt. Disse forholdene gjør at en eventuell avgift på naturinngrep vil bli betydelig mer komplisert enn de særavgiftene vi har i dag.
Utredningen er ennå i en tidlig fase. Departementet vurderer nå neste steg og involverer berørte departementer på egnet måte. Utredningsarbeidet er omfattende, og det kan bli nødvendig med utviklingstiltak. Det er ikke grunnlag for å gi et tidsestimat for utredningen.
Arbeidet følger utredningsinstruksen, som blant annet stiller krav om å utrede positive og negative virkninger av et tiltak. Hvis det blir aktuelt å fremme forslag om å innføre en klimaavgift på naturinngrep, vil dette bli sendt på offentlig høring. Det vil sikre bred involvering av både allmenheten og berørte aktører.