Skriftlig spørsmål fra Ola Borten Moe (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:3168 (2024-2025)
Innlevert: 21.09.2025
Sendt: 22.09.2025
Besvart: 29.09.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Ola Borten Moe (Sp)

Spørsmål

Ola Borten Moe (Sp): Hvor mye investeringsmidler går evt. som tilskudd til ny kapasitet innenfor kylling, egg og griseproduksjon, og i så fall i hvilke regioner?

Begrunnelse

Det bevilges årlig investeringsmidler til landbruket gjennom jordbruksavtalen. Jeg mener at hovedprioriteringen innenfor husdyr er grovforproduksjonene. Men jeg lurer likevel på om det i det hele tatt går investeringsmidler til ny kapasitet innen kylling, egg og gris. Det oppsto en spesiell situasjon i Trøndelag i 2023-24 da Nortura sa opp kyllingkontraktene med alle sine leverandører uten forvarsel. Det kan selvsagt være dramatisk for den enkelte produsent. Det ligger også en slags ironi i at Nortura som samvirke er den første bedriften som gjør det samvirket var opprettet for ikke å gjøre. Jeg tror heldigvis det har ordnet seg for langt de fleste produsentene i Trøndelag. Dette er ikke departementets ansvar. Men om det skulle være slik at staten gjennom tilskudd subsidierer inn ny kapasitet havner mange i en dobbelt uheldig situasjon der produksjonsgrunnlaget for den enkelte i prinsippet forsvinner samtidig som fellesskapets ressurser i så fall brukes til å få på plass ny kapasitet et annet sted. I tillegg kan det være konkurransevridende mellom regionene.

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Det er stor investeringsvilje i landbruket, og investerings- og bedriftsutviklingsmidlene (IBU) har derfor blitt betydelig styrket de senere årene. Siden 2021 har bevilgningen til IBU økt med nærmere 90 prosent. Midlene er fordelt til fylkene. Ut over de nasjonale føringene for midlene, legger landbrukspartnerskapene i fylkene regionale føringer for bruken av IBU ved å prioritere mellom ulike produksjoner og områder innad i det enkelte fylke.
IBU skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen og til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Det er blant annet behov for modernisering og oppgradering av driftsapparatet innenfor alle produksjoner for å imøtekomme krav til dyrevelferd. En stor del av investeringsmidlene går til melke- og storfeproduksjon for å imøtekomme kravet om løsdrift som trer i kraft i 2034.
Når det gjelder investeringsmidler til ny kapasitet innen kylling, egg og gris varierer investeringene mellom produksjonene, både hvor det investeres, om det investeres i ny produksjon, utvidelse av produksjonen, eller om det i hovedsak investeres for å oppgradere driftsapparatet. Tall for 2024 og 2025 viser at det er gitt tilskudd i alle fylker, med unntak av Finnmark, til investeringer innenfor egg, kylling eller svin. Primært investeres det i utvidelse av eksisterende kapasitet, eller for oppgradering av driftsapparatet.
For kylling er det i 2024 og 2025 innvilget tilskudd til seks prosjekter for til sammen 8,5 mill. kroner. Prosjektene er konsentrert til fire fylker i Østlands-området. Det investeres i hovedsak for å øke kapasiteten, og det er ingen nyetableringer. Jeg vil vise til at Nortura ikke er markedsregulator for kylling, og dermed ikke har mottaksplikt for råvare fra primærprodusent. Styringen av produksjonen skjer derfor gjennom kontraktproduksjon.
Siden høsten 2023 har det vært underskudd på egg, og det er derfor rekruttert flere nye eggprodusenter. Dette gjenspeiles i nivået på investeringene. Det har vært investert for om lag 64 mill. kroner innenfor eggproduksjon i 2024 og 2025 i til sammen ni fylker. Det er ikke gitt investeringstilskudd til eggproduksjon i Finnmark, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland. De fleste prosjektene gjelder utvidelse av eksisterende kapasitet, i tillegg til noen nyetableringer.
Innenfor svineproduksjon (smågris, slaktegris og kombinert svinehold) er det samlet investert for om lag 100 mill. kroner i perioden, hvor flesteparten av prosjektene vil øke produksjonen. Svineproduksjon foregår i store deler av landet, og det er gitt investeringstilskudd i elleve fylker. De største investeringene er gjort i Trøndelag, Vestfold og i Agder.