Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3186 (2024-2025)
Innlevert: 24.09.2025
Sendt: 24.09.2025
Besvart: 02.10.2025 av energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R): Har departementet gjennomført egne analyser av hvordan strømprisene vil påvirkes av den varslede veksten i datasenternæringen, hvis ikke, kan statsråden redegjøre for hvordan denne utviklingen vil påvirke prisbildet?
Ifølge NVEs siste oversikt over kraftsystemet økte forbruket til datasentre i Norge fra 1,6 TWh i 2023 til 2,1 TWh i 2024. Ved inngangen til 2025 sto dermed datasentre for rundt 1,5 prosent av Norges totale strømforbruk, og direktoratet skriver at «veksten i kraftforbruk i denne sektoren gått raskere enn forventet».
I sin langsiktige kraftmarkedsanalyse fra juni anslår NVE at datasenterforbruket vil øke til 6 TWh i 2030, 8 TWh i 2035 og 10 TWh i 2040. Samtidig viser Statnett at datasentre står for 36 prosent av reservasjonene for nettilknytning, og for 50 prosent i kapasitetskøen. Det er med andre ord en betydelig vekst i etterspørselen etter kraft å vente fra denne sektoren.
Vi ser også en rekke nye, store datasenterprosjekter lanseres over hele landet, slik som Asp Data Center i Dale, «Stargate Norway» i Narvik, Green Mountain på Jæren og Bifrost Edges i Arendal. Sistnevnte planlegger å bruke 285 MW, som er mer enn Googles-senteret i Skien. Freyr mistet strømmen da batteriplanene i Mo i Rana ble skrinlagt, men vurderer nå «rettslige skritt» mot staten for å få tilbake kapasiteten med mål om å gjøre om fabrikklokalene til et datasenter istedenfor.
Bloomberg publiserte 22. september en analyse av «datasenterboomen» i Norden, der eksperter advarer om økte strømpriser som følge av den kraftige veksten i tiden fremover. NRK rapporterte 4. september om lignende bekymringer fra kraftanalytiker i Volt Power. Regjeringens datasenterstrategi fra juni i år legger opp til fortsatt vekst i næringen, men nevner ikke risikoen for økte strømpriser. Jeg frykter at regjeringen undervurderer de negative konsekvensene denne utviklingen kan ha for kraftsystemet, forsyningssikkerheten og vanlige strømkunder.

Terje Aasland: Departementet har ikke gjennomført egne analyser av hvordan strømprisene vil kunne påvirkes av den varslede veksten i datanæringen.
I NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse 2025 (LA25) anslås det at kraftforbruket i Norge vil øke fra 134 TWh i 2023 til 190 TWh i 2050. Kraftproduksjonen er tilsvarende anslått å øke fra 154 TWh i 2023 til 205 TWh i 2050. Datasentre er en av sektorene som er forventet å bidra til veksten i kraftforbruket, i tillegg til blant annet elektrifisering av transport og petroleumsvirksomhet. NVE anslår i LA25 at kraftforbruket til datasentre i Norge vil øke fra om lag 2 TWh i 2023 til 13 TWh i 2050. Dette tilsvarer en vekst på om lag 7 prosent per år. Som NVE peker på er det imidlertid knyttet stor usikkerhet til hvor mye kraftforbruket faktisk vil øke, og hvor raskt økningen vil komme.
Høyere forbruk vil, alt annet likt, kunne gi høyere priser uavhengig av hva forbruksveksten skyldes. Fremtidige kraftpriser avhenger imidlertid av en rekke ulike faktorer, som for eksempel den norske og nordiske kraftbalansen, overføringskapasitet i strømnettet og utviklingen i det europeiske energimarkedet. Eventuelle prisendringer i kraftmarkedet vil
avhenge av hvordan forbruket utvikler seg, og hvordan kraftprodusenter og øvrige aktører i kraftsystemet tilpasser seg. Jeg vil derfor understreke at det er stor usikkerhet om hvordan prisene vil utvikle seg i årene som kommer.