Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvordan mener statsråden at hensynet til forutsigbarhet for tiltakshavere som sender inn byggesøknad etter gjeldende reguleringsplan kan ivaretas på best mulig måte, i tilfeller der kommunale planer endres i perioden mellom innsendt søknad og endelig vedtak om byggetillatelse, og det samtidig ikke vedtas midlertidig forbud mot tiltak innen fristen?
Begrunnelse
Etter plan- og bygningsloven § 21-7 første ledd må kommunen avgjøre en søknad innen 12 uker etter at fullstendig søknad foreligger. Dersom kommunen overskrider 12-ukersfristen, skal plangrunnlaget ved fristens utløp legges til grunn. Dette gjelder ikke dersom tiltakshaveren innen utløpet av fristen har mottatt forhåndsvarsel om midlertidig forbud mot tiltak, og dette forbudet deretter blir vedtatt innen åtte uker, jf. § 13-1 første ledd. Vedtak om midlertidig forbud mot tiltak er et fullt legitimt styringsverktøy, som tidvis er påkrevd å nyttiggjøre seg av. Sivilombudet har imidlertid påpekt at det finnes eksempler på kommuner som har brukt lang tid på saksbehandlingen, uten at det foreligger et slikt midlertidig forbud.
Dersom plangrunnlaget endres underveis i prosessen, så er det iht. pbl. § 21-7 plangrunnlaget på vedtakstidspunktet som legges til grunn. Dette kan skape en situasjon der tiltakshavere, som har sendt inn en søknad i tråd med gjeldende reguleringsplan, likevel risikerer å få avslag dersom kommunen endrer planen før vedtaket fattes. Dette reiser spørsmål om forutsigbarhet for tiltakshavere. Sivilombudet har tidligere påpekt at en slik rettstilstand kan være uheldig, fordi den åpner for at kommuner kan trenere saksbehandlingen i påvente av ny plan. Samtidig er det viktig å ivareta kommunenes behov for å styre arealbruken gjennom planlegging. Statsråden bes redegjøre for hvordan departementet vurderer denne problemstillingen, og hvordan man vil balansere hensynet til forutsigbarhet for tiltakshavere opp mot kommunenes planmyndighet.