Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til forsvarsministeren

Spørsmål

Guri Melby (V): Kan det oversendes en oversikt over hvor stor andel av de 3,3 milliardene på konsulentvirksomhet som er ført som forsvarsanskaffelse som faktisk kan knyttes til anskaffelser og/eller vedlikehold av forsvarsmateriell?

Begrunnelse

I en sak i DN 25. september 2025 kommer det fram at Forsvarsmateriell fra og med 2020 til i dag har betalt 4,1 milliarder kroner til konsulenter. Av disse skal 3,3 milliarder være fra post 45 «Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold» på kapittel 1760 «Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold» i forsvarsbudsjettet. Regjeringens uttalte mål er redusert konsulentbruk i offentlig sektor og regjeringen har gitt alle departementer og underliggende virksomheter føring om å arbeide for å redusere konsulentbruken. Selv om undertegnede ikke er av den oppfatning at offentlig bruk av konsulenttjenester er et onde i seg selv, er det ikke tvil om at bruken må være godt begrunnet. Når landet skal gjennom et høyst nødvendig forsvarsløft som kommer til å kreve tøffe prioriteringer i andre sektorer, er det viktig for folks tillit at regjeringen kan vise at forsvarsbudsjettet faktisk brukes på forsvar. Derfor ønsker jeg gjerne en oversikt over hvor stor andel av de 3,3 milliardene på konsulentvirksomhet som er ført som forsvarsanskaffelse som kan knyttes til faktiske anskaffelser og/eller vedlikehold av forsvarsmateriell?

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Alle utgifter som er regnskapsført kap. 1760, post 45 er knyttet til anskaffelser og/eller vedlikehold av forsvarsmateriell. 3,3 milliarder kroner benyttet til kjøp av konsulenttjenester, som det refereres til i spørsmålet, er i sin helhet knyttet til konkrete anskaffelser av materiell og vedlikehold av materiell. Den type aktivitet som er ført under kategorien konsulenttjenester omfatter både innleie av kapasitet og tjenester knyttet til konkrete materiellanskaffelser og vedlikehold, herunder også teknisk bistand, samt design og utvikling av materiell og systemløsninger fra produsentene. I denne kategorien føres ikke kun innleie av personell og tjenester som tradisjonelt kan forstås som konsulenttjenester. Hovedtyngden av utgifter ført mot denne posten knytter seg konkrete til utviklingsoppgaver og leveranser av materiell og systemer til Forsvaret. Eksempelvis er det siden 2020 ført 380 mill. kroner på posten til Kongsberggruppen knyttet til blant annet utvikling av Super Sonic Strike Missile, Joint Strike Missile til F-35 og utvidet rekkevidde på luft-til-luft-missiler (AMRAAM ER).
Regjeringen er på samme måte som representant Melby opptatt av å gjennomføre forsvarsløftet. Vi skal bruke pengene klokt slik at vi får mest mulig forsvarsevne ut av investeringene. I årene som kommer vil vi både kjøpe inn mye nytt materiell og erstatte utstyr som er donert til Ukraina. Derfor vokser investeringsbudsjettet, og det stiller høyere krav til gjennomføringsevnen i forsvarssektoren. For å få til dette vil det være nødvendig å kjøpe tjenester; både for å opprettholde tilstrekkelig kapasitet i prosjektorganisasjonene som gjennomfører anskaffelsene og for å sikre tilgang på spisskompetanse.
Departementet følger opp både forsvarsmateriell og konsulentbruk nøye, slik at ressursene brukes effektivt og i tråd med Stortingets forutsetninger.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til forsvarsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar