Per Olaf Lundteigen (Sp): Det var stor strid om rimeligheten av transittkompensasjonsprinsippet i Norge i forkant av den tredje energimarkedspakken i 2009. Det kan virke som om dette er en glemt sak. Dette er et prinsipp som koster norske skattebetalere dyrt og virker helt urimelig slik handelen fungerer til/fra Norge. Deler statsråden dette synet, og hva gjør statsråden for å rette opp i misforholdet?
Begrunnelse
I Statnetts årsrapport for 2024 Note 5 Systemtjenester og overføringstap er det oppgitt at Statnett i 2023 og 2024 betalte hhv. 760 og 521 mill. kroner i transittkostnader. Dette er en økning fra 2021 og 2022 da Statnett betalte hhv. 205 og 413 mill. kroner i transittkostnader. Statnett skriver i årsrapporten for 2024 at «Transittkostnader er kompensasjon til netteiere i andre land der kraften flyter gjennom (gjennomstrømsland) ettersom dette beslaglegger overføringskapasitet i deres nett.»
Kompensasjon for transittkostnader eller Inter TSO Compensation har vært praktisert i over 20 år og inngår både i den tredje og den fjerde markedspakken. Det antas at Statnett i de årene prinsippet har vært praktisert, netto har betalt 4-5 mrd. kroner. Dette er kostnader som videreføres til brukerne av det norske nettet gjennom den norske overføringstariffen.
I artikkel 13 i forordning 714/2009 i den tredje markedspakken står følgende:
1. Operatørene av transmisjonsnett skal motta kompensasjon for kostnader som påløper som følge av at de overfører grensekryssende strømmer av elektrisk kraft i sine nett.
2. Kompensasjonen nevnt i nr. 1. skal betales av operatørene av de nasjonale transmisjonsnettene som de grensekryssende strømmene kommer fra og ender i.
Sagt på en annen måte vil kraft som flyter fra land A til land C/D og krysser mellomliggende land (B..), bli belastet for transitt. Det virker ikke urimelig dersom den kommersielle handelen går direkte mellom A og C/D. Men all kraft som handles til/fra Norge blir utført av de berørte TSOene ved Norges grenser til utlandet og gjort opp i henhold til de aktuelle områdeprisene. I Norge bokfører Statnett dette som flaskehalsinntekter. Eksempelvis vil Danmark bli et transittland etter denne modellen og blir tilkjent transittkompensasjon fra bl.a. Norge. På denne måten må Norge betale en transittkostnad selv om dette reelt sett ikke er transitt siden energinet.dk står som kjøper og videreselger av kraft fra/til Norge gjennom Danmark. Det er trolig at «transitt» etter denne modellen vil øke i årene fremover med all vindkraften som skal inn og nye kabelforbindelser – bl.a. fra Jylland til UK som nå er i drift. Norge som randsoneland i Europa blir åpenbart skadelidende av dette.