Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til energiministeren

Dokument nr. 15:3215 (2024-2025)
Innlevert: 28.09.2025
Sendt: 29.09.2025
Besvart: 06.10.2025 av energiminister Terje Aasland

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvilket ansvar har nettselskapene for å levere tilstrekkelig strøm til sine kunder, hvilken informasjonsplikt har nettselskapene og hvilken rett har en som kunde dersom en betaler fastavgift for hovedsikringer med en bestemt leveringskapasitet som nettselskapet ikke klarer å oppfylle?

Begrunnelse

Underegnede har fått tilbakemelding om at strømkunder en rekke steder i Norge betaler for en hovedsikringskapasitet som ikke kan nyttes. Selv om de betaler fastavgift for hovedsikringer med en bestemt leveringskapasitet, kommer det tilbakemeldinger om at mange disse kundene mottar bare fra 30 til 75 prosent av den strøm som de betaler fastavgift for. En strømkunde viser eksempelvis til at vedkommende i 40 år betalte fastavgift for å kunne bruke 18 KW, samtidig som målinger viste at vedkommende bare kunne ta ut 6-7 KW, noe som medførte både ødelagt el-utstyr og branntilløp.
Enkelte strømkunder har fått opplyst at nettselskapene har plikt til å levere strømmengden hovedsikringen er dimensjonert for og at selskapene er pliktig til å tilbakebetale for mye betalt fastavgift dersom de ikke klarer å levere slik mengde. Andre strømkunder har ikke mottatt slik informasjon og har betalt for strøm som ikke er levert. Det er svært viktig at folk i hele landet mottar gode og likeverdige tjenester og får korrekt informasjon om sine rettigheter.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Nettselskapene i distribusjonsnettet har en leveringsplikt etter energiloven. Leveringsplikten pålegger blant annet nettselskapene å levere strøm til kunder innenfor det geografiske området som nettselskapet har konsesjon for. Det følger av forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (leveringskvalitetsforskriften) at nettselskapene plikter å sikre en tilstrekkelig leveringskvalitet. Leveringskvalitet består av leveringspålitelighet (antall avbrudd og varighet av disse) og spenningskvalitet (spenningen må ha en viss kvalitet for at den skal kunne benyttes).
Ifølge RME er gjeldende forvaltningspraksis at mindre nettkunder som hovedregel har rett til å ta ut så mye effekt som hovedsikringen til kunden tillater. Dersom kunden har fått ødelagt el-utstyr kan det tyde på at spenningen hos kunden har vært lavere enn kravene. Det er normalt nettselskapet som er ansvarlig for å utbedre spenningskvaliteten dersom disse grensene er brutt når kunden tar ut effekt innenfor hovedsikringen.
En nettkunde som er misfornøyd med leveringskvaliteten, skal først ta kontakt med sitt nettselskap. Dersom dette ikke fører frem, eller kunden er uenig i nettselskapets avgjørelse, kan saken bringes inn til Reguleringsmyndigheten for energi (RME).
RME fører også tilsyn med nettselskapene, både når det gjelder rutinene for å registrere og rapportere spenningskvalitet og kontroll med nettselskapenes saksbehandling ved klager på leveringskvalitet. RME tar ikke stilling til privatrettslige spørsmål. Eventuell tilbakebetaling av nettleie til enkeltkunder reguleres av standardavtaler som er forhandlet frem av Forbrukerrådet og bransjeorganisasjonen Fornybar Norge. Tvister mellom forbrukere og nettselskap om blant annet tilbakebetaling av nettleie kan legges frem for Elklagenemnda.