Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:3230 (2024-2025)
Innlevert: 30.09.2025
Sendt: 30.09.2025
Besvart: 07.10.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hva er status for regjeringens arbeid med å effektivisere og målrette kontrollvirksomheten gjennom økt bruk av digitalisering, blant annet ved utvidet bruksområde for fartsskrivere, og vil statsråden ta initiativ til å innføre krav om elektroniske kjøreskjemaer, som også kan nyttes til kontroll av riktig innrapportering av mva for omsetning i Norge?

Begrunnelse

Bussbransjeavtalens lønns- og arbeidsvilkår ble allmenngjort i 2015. «Arbeidstilsynets tilsyn med transportbransjen 2015–2017. Rapport - september 2018» viste like fullt at 53 prosent av utenlandske turbussaktører (og 74 prosent av godsaktørene) ikke betalte lovpålagt minstelønn. I et brev fra NHO Transport til statsråden 04.07.22 vektla man videre at «De utenlandske aktørene er heller ikke mva-registrert, noe de er pålagt å være ved en årlig omsetning i Norge på kroner 50.000 eller mer.»

I møte med dette lanserte Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering 25.10.22 en handlingsplan mot sosial dumping i transportbransjen. 19.12.23 presenterte regjeringen nye kabotasjeregler for turbussmarkedet, der statsråden understreket at «Regjeringen ønsker å sikre konkurranse på likere vilkår i turbussnæringen og redusere bruken av lavtlønnede utenlandske sjåfører i Norge.»

Et av tiltakene i handlingsplanen er at «Regjeringen vil effektivisere og målrette kontrollvirksomheten gjennom økt bruk av digitalisering, blant annet ved utvidet bruksområde for fartsskrivere.» I planen utdypes dette: «Digitalisering i kontrollvirksomheten er i stadig utvikling, og det er viktig å fortsette arbeidet med å ta i bruk nye digitale hjelpemidler etter hvert som de blir tilgjengelige. Som nevnt vil også planlagte regelverksendringer bidra til at nye digitale kontrollverktøy kan benyttes i større grad. Fjernavlesning av smart fartsskriver vil som følge av gjennomføringen av mobilitetspakken bli en del av kontrollvirksomheten fra 2024. Formålet er å få indikasjoner på regelverksbrudd for å kunne målrette kontrollene enda bedre. Fartsskriveren skal på sikt brukes til nye kontrollformål. Den skal blant annet kunne registrere grensepasseringer og brukes til å kontrollere etterlevelse av regler om arbeidstid for sjåfører, kabotasje og utsending av sjåfører. Dette vil bidra til mer effektiv kontroll av disse reglene.»

I brev fra SD 23. januar 2024 vises det til at Statens vegvesen og politiet er kontrollmyndighet, og understrekes at «Det følger av forordning (EF) nr. 1073/2009 hvilke dokument transportøren skal fremlegge ved kontroll. I tillegg til fellesskapstillatelse skal transportører som utfører kabotasje i form av transport utenfor rute fremvise utfylt kjøreskjema.»

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Statens vegvesen har ved kontroll langs vei fokus på flere ulike temaer, bl.a. kontroll av dokumenter, teknisk tilstand, kjøre- og hviletid, lastsikring og farlig gods. Etaten kontrollerer innenfor et bredt område med hovedfokus på sjåfør, kjøretøy og/eller transportør (firma). Det jobbes kontinuerlig med å ta i bruk digitale verktøy og innsiktsdata til hjelp i utvelgelse av hvilke objekter man ønsker å kontrollere. Målretting av kontrollene innebærer i praksis at Statens vegvesen jobber med en risikobasert innretning på en slik måte at kjøretøy og foretak (firma) som gjennom tidligere kontrollfunn har flere og omfattende avvik, skal kontrolleres hyppigere enn de som gjennomgående har ting i orden. Unntaket fra hovedregelen er stikkprøvekontroller spesielt rettet mot kontroll av lastsikring og kjøre- og hviletid.

Digitale datakilder og verktøy som benyttes i kontroll er mange. Skiltgjenkjenning (ANPR) leser av bilens kjennemerke og gir kontrollørene alarmer dersom kjøretøyet er ilagt bruksforbud eks. ved manglende periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll). Statens vegvesen har også montert vektsløyfer (WiM) i vegbanen på noen utvalgte høytrafikkerte strekninger. Dette er informasjon som brukes til utvelgelse av kjøretøy til kontroll som har indikasjon på for høy vekt.

Innføringen av ny smart fartsskriver (G2V2) gir Statens vegvesen bedre muligheter til å hente ut informasjon om kjøretøyets bevegelser og grensepasseringer. Dette vil gi bedre grunnlag for å avdekke avvik eksempelvis innenfor ulovlig kabotasje, arbeidstid for sjåfører, utstasjoneringserklæringer mv. I tillegg er det innført regelverksendringer som gir mulighet for fjernavalesing av fartsskriver. Hensikten er å kunne avlese feilkoder og eventuelle indikasjoner på manipulasjon. Dette testes nå av Statens vegvesen, men krever også noe systemutvikling før det kan tas i bruk. Statens vegvesen forventer implementering i løpet av 2026.

Det er Arbeidstilsynet som har ansvaret for kontroll av at utenlandske sjåfører mottar riktig lønn når de utfører transport i Norge. Videre er det Skatteetaten som følger opp at utenlandske bedrifter er MVA-registrert og betaler de skatter og avgifter de er pålagt når de utfører oppdrag i Norge. Statens vegvesen gjennomfører en rekke samarbeidskontroller med andre kontrolletater, inkludert Arbeidstilsyn og Skatteetaten, for å øke deres muligheter for å følge opp innenfor deres ansvarsområder.

Kjøreskjema følger et standardisert skjema fastsatt av EU-Kommisjonen. Norske myndigheter kan ikke på eget initiativ digitalisere dette skjemaet.
Jeg er opptatt av at det skal være like konkurransevilkår for operatører i turbussnæringen. Vi vurderer fortløpende behovet for tiltak knyttet til kontroll innenfor det handlingsrommet EØS-avtalen gir oss.