Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3231 (2024-2025) Innlevert: 30.09.2025 Sendt: 30.09.2025 Besvart: 09.10.2025 av energiminister Terje Aasland
Lars Haltbrekken (SV): Hva er provenyet av å sørge for en minstepris på 50 øre/ kwh til de som selger solstrøm ut på nettet, hva er provenyet av en garantipris på 50 øre/Kwh dvs at dersom spotprisen er over 50 øre/ kwh går må solcelleprodusenten betale mellomlegget mellom 50 øre og spotpris til staten, og ber om å få det delt opp i kategoriene husholdninger og næringsliv.
Terje Aasland: Innføring av en minstepris for salg av solkraft som er høyere enn markedsprisen vil gi økt lønnsomhet og økonomisk forutsigbarhet, og dermed stimulere til økt produksjon fra solkraft. Samtidig vil en garantipris eller minstepris kunne føre til at den nye solkraften som bygges ut dimensjoneres for å mates ut på nettet i stedet for i utgangspunktet å dekke eget forbruk. Dette kan igjen føre til at store mengder strøm mates ut på nettet samtidig, uavhengig av faktiske behov i kraftsystemet, og gi økt belastning på nettet og økte nettkostnader. Garantipris eller minstepris kan også svekke insentivene for aktører som har mulighet til å tilpasse produksjonen etter pris og svekke insentivene til å investere i fleksibilitetsløsninger som batterier og smarte styringssystemer. Departementet har innhentet innspill fra Norges vassdrags- og energidirektorat og anslag fra Reguleringsmyndigheten for energi på kostnadene ved ordninger med minstepris eller garantipris. Anslagene er basert på terminprisene i kraftmarkedet for 2026 per 30. juli 2025 og legger den faktiske produksjonen fra solkraft hos næring og husholdninger i 2024 til grunn med henholdsvis 0,119 og 0,104 TWh levert til nettet. Anslagene tar dermed ikke høyde for en forventet produksjonsøkning. Anslagene omfatter anlegg med produksjon og forbruk (plusskunder), ikke rene produksjonsanlegg. Fritidsboliger er ikke inkludert. Anslagene inkluderer kostnader for merverdiavgiften i relevante områder. Basert på disse forutsetningene er en ordning med minstepris på 50 øre/kWh eksklusive mva. anslått å koste staten i størrelsesorden 50 mill. kroner – om lag 25 mill. kroner for husholdninger og om lag 25 mill. kroner for næring. En garantipris på 50 øre/kWh eksklusive mva. er anslått å koste staten i størrelsesorden 33 mill. kroner – om lag 15 mill. kroner for husholdninger og om lag 18 mill. kroner for næring. Om det blir en stor vekst i antall plusskunder, eller om en slik ordning også skulle omfatte rene produksjonsanlegg, vil kostnaden øke. Større volum solkraft vil isolert sett også redusere kraftprisen i markedet i perioder der solkraften produserer, som igjen vil øke gapet mellom markedsprisen og garantiprisen/minsteprisen, og øke kostnaden for staten.Regjeringen har gjort en rekke grep som skal bidra til økt utbygging av solkraft og annen lokal energiproduksjon. Høsten 2023 utvidet vi plusskundeordningen gjennom å innføre en delingsordning for fornybar strøm for kunder på samme eiendom. 1. juli i år fastsatte vi en ny delingsordning tilpasset næringsområder. Vi tar sikte på at den nye ordningen trer i kraft 1. januar 2026. Regjeringen ønsker å bidra til at flere byggeiere velger å installere solenergianlegg. Tilskuddsordninger til solenergi gjennom Enova og Husbanken er viktige i dette arbeidet. Husbanken har per august gitt over 230 mill. i støtte til solceller og solvarmekollektorer. I samme periode har Enova gitt 400 mill. kroner i støtte til bygningsmonterte solcelleanlegg. Enova har også gitt 420 mill. kroner i støtte til energitiltak i bygg, hvor solkraft har vært en del av tiltakene. Videre har regjeringen hatt et forslag til endringer i byggesaksforskriften på høring, som vil gjøre det billigere og enklere for boligeiere å installere solenergianlegg.